Filosofen som løste det ondes problem (?)

Kan vi tro på en allmektig og god Gud når verden er full av lidelse? Ja, svarer den amerikanske filosofen Alvin Plantinga. Argumentene hans har endret debatten.

 

Det ondes problem er eldgammelt. Den greske filosofen Epikur er særlig kjent for sin 2300 år gamle formulering. Men temaet er nok eldre. Også i Det gamle testamente møter vi mysteriet: Hvorfor fjerner ikke Gud det vonde? Spørsmålet stilles i salmer og gjennomsyrer Jobs bok.

Flere moderne filosofer har hevdet at det er logisk umulig både å tro på Gud og konstatere det ondes eksistens. Det var den utfordringen Alvin Plantinga kastet seg over – og i følge en rekke filosofer løste på en tilfredsstillende måte.

 

Fri vilje. Alvin Plantinga er snart 80 år gammel. Han har vært en toneangivende analytisk filosof siden utgivelsen av boken God and other minds i 1967, og er blant de få nålevende filosofer som blir grundig presentert i filosofiske leksikon og standardverk.

Og han er altså kristen. Allerede i 1980 ble han kåret av magasinet Time til USAs ledende protestantiske filosof. Ikke alle er like glade for betydningens hans. Den fremstående ateistiske filosofen Quentin Smith skrev i 2001 om Plantingas etterfølgere: «Naturalister så passivt på mens realistiske versjoner av teisme, mest påvirket av Plantingas skrifter, begynte å feie gjennom det filosofiske samfunnet, til i dag da kanskje en fjerdedel eller en tredjedel av filosofiprofessorene er teister, de fleste ortodokse kristne».

Men til tross for stor betydning – og en omfattende produksjon: Plantinga er ikke veldig enkel å lese. Kortfattet å gjengi hans løsning på det ondes problem er vrient. Men hovedargumentet hans er at Gud ikke uten videre kunne skapt en bedre verden, hvis den skulle være befolket av frie individer. Til denne friheten hører også menneskers mulighet til å velge galt, påføre andre smerte og svikte sine medmennesker.

Argumentasjonen til Plantinga blir omtalt som «fri-vilje-forsvaret», siden han dypest sett knytter verdens ondskap til menneskets frihet. Boken der han drøftet spørsmålet om det ondes problem, heter «God, Freedom og Evil» og kom i 1967.

 

Menneskers skyld. Det ondes problem kan selvsagt drøftes fra flere innfallsvinkler. For mange av oss er ikke spørsmålet teoretisk, men praktisk, ikke minst i møte med sykdom. Jeg har møtt mange kristne som spør: Hvorfor helbreder ikke Gud?

Det er sjelden jeg har gode svar.

Derfor holder Plantingas svar bare et lite stykke. Selv om han har rett i at det ikke er logisk selvmotsigende å tro på en god Gud i en vond verden, står mange spørsmål tilbake. Dagens ateister formulerer kan for eksempel spørre: Er det sannsynlig at det finnes en Gud når verden ser ut som den gjør?

Jeg påstår ikke at Bibelen fullt ut gir et svar. Men som Plantinga tror jeg det er sentralt å fastholde at vi mennesker har ansvaret for mye ondskap. Kanskje har vi også et visst ansvar også for sykdommer og katastrofer – fordi vi de første menneskene en gang valgte å gjøre Djevelen til sin gud. Dermed slapp vi det onde løs i verden.

Heldigvis tror jeg ikke at vår verden er slik Gud vil. Det onde er ondt. Det finnes sorg og lidelse og smerte. Men Bibelen har et klart svar på hvorfor Gud ikke fjerner det alt sammen: Han vil at enda flere skal bli frelst. For Gud kan faktisk ikke fjerne det onde uten å fjerne oss mennesker.

Men når Gud en gang skaper en ny himmel og en ny jord, blir alt godt.

 


4 Responses to Filosofen som løste det ondes problem (?)

  1. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Hei 🙂

    Dette høres spennende ut. Jeg fikk med meg at om mennesket skal ha fri vilje, er det en nødvendighet at vi skal ha muligheten til å velge det onde. Og da det var mennesket, (og ikke Gud,) som valgte Djevelen, er mennesket 100% skyldig i alt det onde i verden. Djevelen forårsaker sykdom og naturkatastrofer og mennesker står for egoisme, vold osv..

    Er dette riktig?

    Du nevner at å kortfattet å gjengi hans løsning på det ondes problem er vrient. Jeg vil gjerne forstå mer. Ingenting blir enklere å forstå om man forenkler/fordummer et tema, så jeg setter pris på om det tar meg litt tid å forstå. Bare fint å få brynt seg litt en gang i blant. 🙂

    Om noe er komplisert så blir det ikke enklere å forstå om man forenkler/fordummer det. Og jeg vil gjerne forstå om du har tid til å forklare nærmere. 😉

  2. Veldig interessant tema! Hvis det ondes problem er en konsekvens av mennesnkets frie vilje, betyr det det jo at Gud har skapt mennesket med fri vilje. Men har mennekset egentlig hel fri vilje, vil fri vilje si fullstendig frihet? Jeg har ofte tenkt at mennesket ikke har full frihet. Hvis Gud har skapt mennesket, er dette Guds valg, vi mennesker har ikke selv valgt å «være». Jeg vet at dette er veldig satt på spissen og ikke noe jeg nødvendigvis selv mener, men det er interessant å se på det fra flere vinkler.

    Hvis Gud er allmektid og står over alt, vil ikke det også si at han har kontroll over det onde? Eller er det onde noe som står utenfor Guds makt? Men da kan en vel heller ikke si at Gud er allmektig?

  3. For å svare på S sitt innlegg;
    Jo, det er sant at siden Gud står over alt, så har han også kontroll over det onde. Det finnes ikke noe som står utenfor Guds makt, bortsett fra å gjøre noe umulig, nettopp fordi det er umulig. Som for eksempel å skape en firkantet sirkel, fordi at både en firkant og en sirkel av definisjon er forskjellige og umulige å forene.

    Det kommer ikke helt frem hva som er spørsmålet ditt, men jeg antar at det du egentlig spør om er hvorfor har ikke Gud tatt vekk synd? Hvis det er det så svarer jo forfatter av artikkelen ganske bra på det spørsmålet. Gud tar ikke vekk det som er ondt, fordi han ønsker at flere skal bli frest, at folk skal vende seg til Ham. Hvis Gud skulle fjerne alt som er ondt, hvor skulle han stoppe? Skulle han ødelegge alle onde handlinger? Alle onde ord? Alle onde tanker? Hvis han skulle ødelegge alt som er ondt, måtte han ødelegge oss også. Gud vil ikke at noen skal gå fortapt. Derfor venter Han.

    Et spennende spørsmål når vi tenker på dette er;
    Mennesker lurer ofte på hvorfor Gud ikke stopper alt ondt. Har du noen gang tenkt over om Gud lurer på hvorfor vi ikkje gjør det?

  4. JaDaA sier: «Gud tar ikke vekk det som er ondt, fordi han ønsker at flere skal bli frest, at folk skal vende seg til Ham.»

    Hvert femte sekund dør et barn av sult, fordi han ønsker at flere skal bli frelst, at folk skal vende seg til Ham. Kan noen forklare dette for meg? Hvordan fungerer dette?

    JaDaA sier: «Hvis Gud skulle fjerne alt som er ondt, hvor skulle han stoppe?»

    Dette er et viktig spørsmål fordi det er et spørsmål alle mennesker må forholde seg til. Det er jo ikke bare Gud som kan hjelpe andre. Men som JaDaA her påpeker så går det en grense et sted. Så hvor langt kan vi gå for å hjelpe andre? Jeg tror grensen går et sted ved menneskets verdighet.

    Som for eksempel, jeg har hørt at noen blant Jehovas Vitner ikke vil ha blodoverføring selv om det måtte stå om livet. Hva gjør opererende lege da? Hvor skal han sette grensen?

    Mindre alvorlig og nærmere vår egen hverdag har har vi jo alle mennesker i livene våre som ikke alltid ser sitt eget beste, som for eksempel om noen har det forferdelig rotete og skittent, kan vi da uten å spørre først få noen til å låse oss inn og ta en skikkelig vårrengjøring? Selv om vi mener det godt så tror jeg ikke vedkommende vil bli glad. Og om vi ikke spurte om lov først var det vel fordi vi visste vi ikke fikk lov og tenkte at vedkommende sikkert ville bli glad etterpå. Men tross gode intensjoner og om man har aldri så rett går det en grense et sted. Denne grensen bør alle individer, organisasjoner, firma og stater respektere. Jeg tenker at der grensen går for deg og meg så går den også for Gud.

    «Skulle han ødelegge alle onde handlinger? Alle onde ord? Alle onde tanker?»

    Det er mange som sliter med uvaner og vonde tanker. Skal Gud ta bort disse handlingene og tankene? Min mening er at bare hvis noen ber om det. At hvis man ber om å slippe de onde tankene i natt så synes jeg Gud skal innfri et slikt ønske.

    Det synes som om Guds evner er så store at det byr på problemer. Nesten som om Gud ikke greier å stoppe hvis han først begynner å gjøre godt. Nesten slik enkelte jeg kjenner har det med rydding. Som om det er alt eller ingenting, (og da blir det ofte ingenting.) Dette mistenker jeg bare er et retorisk triks for å skape et kunstig enten eller. Jeg tror ikke en verden der Gud gav folk mat ville blitt en tvangstrøye. Noen mener (i det gamle testamentet) at Gud har gitt folk mat før uten at han dermed tvang seg på noen.

    «Hvis han skulle ødelegge alt som er ondt, måtte han ødelegge oss også.»

    Hva er definisjonen på ondt her? Nøyaktig hva menes med ondt? Er vi født onde? Er det onde en nødvendig del av mennesket? Kan ikke mennesker eksistere om vi ødelegger det onde? Hvordan fungerer det etter døden?

    «Har du noen gang tenkt over om Gud lurer på hvorfor vi ikkje gjør det?»

    Nei jeg har ikke tenkt over det. Jeg tar det som en selvfølge at Gud vet svaret. Og et stykke på vei vet vi svaret vi og, om vi stopper opp og tenker litt i stedet for å bare repetere det noen har fortalt oss…