En oppsiktsvekkende omvendelse

Christopher Hitchens er blitt en verdenskjent kritiker av religiøs tro. Da vekker det oppsikt at hans lillebror utgir bok om sin vei fra ateisme til kristendom.

 

 

Kain og Abel. Noen vil kanskje frykte at brødrene Christopher og Peter Hitchens skal gå i fotsporene til Kain og Abel. Vel, er det ikke uvanlig at søsken har ulike livssyn, men her står vi overfor sjeldent sterke motsetninger.

På den ene siden står altså Christopher Hitchens – kanskje mest kjent for boken «God is not great» og den sterke undertittelen: «How religion poisons everything». For Christopher er det fullstendig ubegripelig at noenlunde tenkende mennesker kan tro på Gud.

Lillebror Peter velger en litt mildere tone, noe som sikkert er en fordel med tanke på fremtidige familieselskaper. Dessuten er Peter overbevist om at kristendommens tilbakegang i Storbritannia er årsaken til at samfunnet brutaliseres – at det blir mindre av ydmykhet, nestekjærlighet og vennlighet. Da kan vi vel ikke annet enn å forvente at lillebror opptrer med mildhet.

En gang, for to år siden, møttes de to brødrene til debatt. Men Peter har bestemt seg for at det ikke blir flere debatter. Han er redd det kan ta knekken på all brødrekjærlighet.

 

Dommedag. Peter Hitchens valgte å gå i fotsporene til sin eldre bror. Han ble ateist, omfavnet den politiske venstreside, og ble skribent og journalist. Så ble han altså en kristen for et par tiår siden. Det samme skjedde senere med kona som også måtte bli døpt siden hun var oppvokst i et marxistisk hjem.

Det var et maleri, i den franske byen Beaune, som sørget for at Peter ble omvendt. Maleriet var 500 år gammelt og fremstilte dommedag. Budskapet om at han stod ansvarlig for Gud med sitt liv traff Peter så sterkt at det endte med en tradisjonell kristen omvendelse.

I lys av hans omvendelse, er det kanskje ikke overraskende at han i liten grad argumenterer for sin gudstro. Han skriver at han er blitt mer og mer sikker på at det ikke er mulig å bruke vitenskap og fornuft for å finne ut om Gud fins. Men han har valgt å tro. Det er som å høre den kristne filosofen Blaise Pascal: «Hjertet har sine grunner som fornuften ikke kjenner».

 

Ortodoks. Det betyr ikke at Peter Hitchens lar være å forsvare sin tro. Han protesterer blant annet mot påstanden om at religion fører til krig. Realiteten er at mange kriger «i religionens navn» ikke handler om religion.

I tillegg argumenterer han for at ateismen er mer ansvarlig for overgrep og drap og umoral enn kristen tro. Her argumenterer han med egne opplevelser som utenrikskorrespondent i Sovjetunionen. Peter mener ateismen i hvert fall delvis la grunnlaget for et kaldt og brutalt samfunn.

Boka til Peter Hitchens har tittelen «The rage against God». Forfatteren vil gjerne finne ut hvorfor så mange vender ryggen til kristendommen. Han er svært kritisk til koblingen mellom kristendom og makt (og krig) og etterlyser radikal nestekjærlighet. Men noen modernisert form for kristendom ønsker han ikke. Tvert i mot fremstår han som en meget ortodoks kristen. Han vil ha tradisjonell liturgi og bygge sin tro på det han kaller «400 år med omtrent ubrutt tradisjon».