Påska utfordrer oss egentlig til å radikalt ta stilling til sitt budskap. Vi er kanskje typisk nok passe tolerante i forhold til det budskapet: Mange har ikke stort behov for å kjempe mot påska, men er kanskje heller ikke veldig reflektert over påskebudskapets dypere betydning. Men det er et budskap som er utfordrende av natur: Enten forteller påska om den mest radikale historiske hendelsen vi kjenner til, eller den største bløffen. Så hva tror vi?
Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om «sensasjonelle avsløringer» og «radikal ny viten». Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange; slik som boka «Hellig blod hellig gral», presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige «oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier»-artikler og artikkelen som fikk meg til å skrive disse linjene i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.
Det populærvitenskaplige magasinet har samme overskrift som denne artikkelen, men uten spørsmålstegn bak. Den er både et godt eksempel på de vanlige populistiske fallgruvene mange går i, og berører samtidig juleevangeliet og gir dermed anledning til å kaste mer historisk lys over dette nå i adventstiden. Så jeg vil gå litt gjennom denne artikkelen. Det første problemet med artikkelen ser vi allerede innledningsvis: Den snakker om «historikerne» og bygger artikkelen med anonyme kilder og som om det som presenteres er en allmenngyldig historisk sannhet.
I dagens tro og tvil ser vi på Dødehavsrullene, mytene rundt dem og de faktiske forhold
Podcast: Play in new window | Download
I dagens podkast snakker vi om den kjente boka og filmen Davincikoden og en del av dens påstander rundt Jesus, kirkemøter, Bibelen og Sionsordenen
Podcast: Play in new window | Download
I mai 2004 kom en spenningsroman på norsk som skulle lage store overskrifter i avisene med sine sensasjonelle avsløringer. Mange av dere har kanskje lest Davincikoden og de fleste har hvert fall hørt om den. Visste dere at Jesus egentlig var gift og fikk barn? At en mystisk hemmelig orden kalt Sionsordenen – hvor Davinci, Newton med flere var med og at de fordekte sannheten om Jesu etterkommere gjennom i 2000 år? Eller at kirken selv konspirerer i stor stil, gjennom systematisk knebling av avvikende evangelium og suspekte kirkemøter? Og ikke minst at Jesus aldri døde på korset?
Dette påstås av Brown. Han ble hyllet for å ha gjennomført en fantastisk research, men det viser seg at ideene i veldig stor grad er hentet rett fra Hellig Blod, hellig gral fra 1982. Han har og hentet noe fra 3 andre bøker. Det som er felles for alle fire bøker som har vært hans ”store research”, er at ingen av dem er skrevet av fagfolk, og at bøkene deres inneholder like mye fakta som en episode av x-files. Continue reading Post ID 315
Akkurat som Bibelens tilblivelsesprosess, og Jesu sitt liv, er kirkemøtene og kirkens tidlige teologi omspunnet med mange myter og eventyr. Denne oversiktsartikkelen vil se litt på hva som egentlig foregikk på møtene i kirkens spede begynnelse…
Det første kirkemøtet var et lokalt i år 49 i Jerusalem. Dette beskrives i Lukas sin tekst kjent som Apostlenes Gjerninger i det nye testamente. Det første felleskirkelige møtet for den verdensvide kirken var i Nikea i 325. Så var det kirkemøter i Konstantinopel i 381, i Efesos i 431, i Chalkedon i 451, Konstantinopel i 553 og igjen i 680-681 og i Nikea i 787.
Det er et yndet tema både for Dagblad-journalister og forfattere å skrive sensasjonelle teorier om Jesus. «Ny viten» selger bra. Likeså ser vi spekulasjoner i forhold til bøkene som er samla i Bibelen. Flere har nok hørt spennende antydninger om at skrifter som ikke passet inn ble sensurert vekk av kirken. Eller at det var mange evangelier hvor kun noen få ble utvalgt og resten tillintetgjort, blant annet evangelier som omhandler sjelevandring. Minst en gang i året nevner en riksavis i en sensasjonsartikkel Thomas-evangeliet eller Q-kilden. Eller det kommer en uhistorisk men spennende bok ut på markedet.
Dødsrikets verdenshistorie er et omfattende trebindsverk som forteller om menneskehetens forestillinger om livet etter døden. Å ha et så omfattende arbeid om et så spesifikt område av religionshistorikken på norsk er i seg selv et godt salgsargument etter min mening. Men boken har også store svakheter.
”De burde bekjenne, att Faderen er Gud, Sønnen Gud og Den Hellige Ånd Gud, så som de er blitt undervist gjennom de guddommelige ord og av dem som forstått dem i deres dypeste betydning. Mot dem som åpent beskylder oss for å være treteister, skal vi svare, att vi bekjenner en eneste Gud, ikke i spørsmål om antall men i spørsmål om naturen. Da allting som kalles ett er ikke absolutt ett til antall og ikke heller usammensatt i spørsmål om naturen. Men Gud bekjennes universelt være usammensatt og ikke sammensatt. »
– Basilius, Til Caesareans, Brev 88 (år 360)
Bildet til høyre er maleriet «Den hellige treenighet» av Hendrick van Balen.
”Det finnes bare et virkelig viktig spørsmål, og det er spørsmålet om Guds vesen og natur. Fra det får alle andre spørsmål sin verdi.”
– Emil Brunner
Treenighetslæren er ofte omtalt som vanskelig i kirkens lære. Dens tilhengere vet ofte ikke hva den bygger på og dens motstandere bruker store bokstaver på en avvisning med henvisninger til Bibelen og religionshistorien.
Som i egyptisk religion, er det her snakk om å beskrive en religion i endring, hvor eldre gresk religion for eksempel hadde andre dødsrikeforestillinger enn nyere religion. Vi må minst dele i tre religiøse epoker; den eldre mykenske, Homers tid og nyere religiøsitet. Det er også flere orakelkulter med sine særpreg som vil omtales her.
Vi antar at folkeslaget kalt mykerne kom til sør i Hellas tidlig i det 16. århundre før Kristus (i den senhelladiske epoken). Mykerne var i nær forbindelse med Kreta, og deres gravbygninger vitner og om påvirkning fra Syria og Egypt. (Selve navnet mykerne har de fått pga fyrstesetet Mykene som er utgravd i Peloponnes.
I dag er forestillingene om livet etter døden oppdatert med den viktigste hellenistiske filosofi med blant annet Cicero, Vergil, Epikur og Plutark.
I denne artikkelen sier jeg først litt om hva det ondes problem er,
deretter presenterer jeg noen ulike løsningsforslag på problemet, før jeg til
slutt foreslår hva som er den beste løsningen. Artikkelen er basert på min
doktoravhandling om det ondes problem, så alle deler kan finnes i mer utførlig
versjon der.[i]
Anklaget og frikjjent heter opprinnelig «the case for Christianity» og vokste frem fra undervisningsnotater til undervisning og samtale i en ungdomsklubb. Boka kom ut i 1981 og ble utgitt på norsk i 1984.
Chapman har en imponerende bredde i tematikk, med en god indre struktur. Boka er også rikt illustrert og har med mange sitat fra både Bibelen og forskjellige personer.
Vi starter med noen grunnleggende spørsmål om hvem vi er, meninga med livet, det onde ect. Så kommer kristne svar på disse samme spørsmål i andre kapittel. Tredje del går videre inn på kristne betraktninger rundt spørsmål som Gud og frelsen.
Så langt høres det vel og bra ut, men problemet for undertegnede er at boka ikke er noe i nærheten av å gå i dybden på noen punkt i de tre første seksjonene. Jeg satt med blyant foran meg og tenkte understreke ekstra interessante avsnitt, men fant lite før side 101… Dette kan jo absolutt ha med meg som leser å gjøre – og gi gjerne tilbakemeldinger dere som har anderledes oppfatning av denne boka. For meg ble det for lettvinte og overfladiske oppsummeringer i de første delene uten at en får utrustning til å møte egen eller andres tvil eller avvisning.
Boken tar seg litt i fjerde avsnitt som sammenligner vurdering av kristendommen opp mot naturvitenskapene, filosofi og historie. Mendet er nok mest å hente for mange i femte avsnitt. Her presenteres trekk fra de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, islam og jødedom samt «primitiv religion». Deretter presenteres tankegods fra 10 store tenkere og forskjellige «ismer». Særlig av interesse kan kanskje nevnes at han i forhold til primitiv religion utfordrer oppfatningen om at religøs utvikling har gått entydig fra animisme via polyteisme og så monoteisme / panteisme.
Sjette del går inn på hvem Jesus var og er. Her blir igjen boken skadelidende av for lite dybde. Blant annet er dette tydelig i hans behandling av NT sin troverdighet.
Oppsummeringsvis er dette en estetisk innbydende bok med stor bredde og mye sitat. Men illustrasjoner og sitat er ikke alltid optimalt brukt, og boka mangler ganske mye i forhold til å være en apologetisk ressurs. Passer kanskje best som innledningsverk for å nøste videre i de tema man ønsker å bryne seg mer på.
Finnes Gud, eller er ideen om Gud en vrangforestilling? Fører religion til mer ondskap, eller er det heller slik at alle ideologier kan misbrukes og at religion ikke er bedre eller verre enn andre måter å tenke om verden på? Dette er de to sentrale spørsmålene i Richard Dawkins’ bok The God Delusion. Hans svar på spørsmålene er at ideen om Gud er en vrangforestilling, og at religion fører til mer ondskap enn om det ikke hadde vært religion. I tillegg kommer Dawkins med en rekke andre påstander om Gud og religion, som han ikke behandler særlig grundig.1
Men han går et stykke på vei i å begrunne sine hovedpåstander, og svarer på en del kritiske innvendinger. Mange bokanmeldelser har gitt en enkel kritikk av Dawkins’ hovedpåstander, eller brukt mye plass på å ta ham på kuriositetene.2 Alister McGrath har til og med (selvsagt) skrevet en bok om boken til Dawkins,3 men til tross for mange glimrende kommentarer er McGraths avvisning av Dawkins’ hovedpåstander mangelfull, og kunne med fordel vært bedre begrunnet.
I denne artikkelen er fokus først og fremst en drøfting av Dawkins’ to hovedpåstander. Litt mer presist består disse to for det første i at Dawkins mener å ha et ugjendrivelig argument for at Gud (nesten) helt sikkert ikke eksisterer. For det andre mener han at religion fører til mer ondskap i verden, og dette gjelder også det han kaller tolerant og moderat religion. Disse påstandene skal nå drøftes.
