Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om «sensasjonelle avsløringer» og «radikal ny viten». Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange; slik som boka «Hellig blod hellig gral», presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige «oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier»-artikler og artikkelen som fikk meg til å skrive disse linjene i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.
Det populærvitenskaplige magasinet har samme overskrift som denne artikkelen, men uten spørsmålstegn bak. Den er både et godt eksempel på de vanlige populistiske fallgruvene mange går i, og berører samtidig juleevangeliet og gir dermed anledning til å kaste mer historisk lys over dette nå i adventstiden. Så jeg vil gå litt gjennom denne artikkelen. Det første problemet med artikkelen ser vi allerede innledningsvis: Den snakker om «historikerne» og bygger artikkelen med anonyme kilder og som om det som presenteres er en allmenngyldig historisk sannhet.
