• Category Archives Apologetikk
  • Juleevangeliet er fullt av feil?

    Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om «sensasjonelle avsløringer» og «radikal ny viten». Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange; slik som boka «Hellig blod hellig gral», presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige «oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier»-artikler og artikkelen som fikk meg til å skrive disse linjene i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.

    Det populærvitenskaplige magasinet har samme overskrift som denne artikkelen, men uten spørsmålstegn bak. Den er både et godt eksempel på de vanlige populistiske fallgruvene mange går i, og berører samtidig juleevangeliet og gir dermed anledning til å kaste mer historisk lys over dette nå i adventstiden. Så jeg vil gå litt gjennom denne artikkelen. Det første problemet med artikkelen ser vi allerede innledningsvis: Den snakker om «historikerne» og bygger artikkelen med anonyme kilder og som om det som presenteres er en allmenngyldig historisk sannhet.

    Continue reading  Post ID 113


  • Hva er treenighetslæren og hovedalternativene?

    Hendrick_van_balen_Holy_trinity”De burde bekjenne, att Faderen er Gud, Sønnen Gud og Den Hellige Ånd Gud, så som de er blitt undervist gjennom de guddommelige ord og av dem som forstått dem i deres dypeste betydning. Mot dem som åpent beskylder oss for å være treteister, skal vi svare, att vi bekjenner en eneste Gud, ikke i spørsmål om antall men i spørsmål om naturen. Da allting som kalles ett er ikke absolutt ett til antall og ikke heller usammensatt i spørsmål om naturen. Men Gud bekjennes universelt være usammensatt og ikke sammensatt. »

    – Basilius, Til Caesareans, Brev 88 (år 360)

     

    Bildet til høyre er maleriet «Den hellige treenighet» av Hendrick van Balen.

     

    Continue reading  Post ID 113


  • Forord i forhold til artikkelserien om treenighetslæren

    ”Det finnes bare et virkelig viktig spørsmål, og det er spørsmålet om Guds vesen og natur. Fra det får alle andre spørsmål sin verdi.”

    – Emil Brunner

    Treenighetslæren er ofte omtalt som vanskelig i kirkens lære. Dens tilhengere vet ofte ikke hva den bygger på og dens motstandere bruker store bokstaver på en avvisning med henvisninger til Bibelen og religionshistorien.

    Continue reading  Post ID 113


  • Det ondes problem

    I denne artikkelen sier jeg først litt om hva det ondes problem er,
    deretter presenterer jeg noen ulike løsningsforslag på problemet, før jeg til
    slutt foreslår hva som er den beste løsningen. Artikkelen er basert på min
    doktoravhandling om det ondes problem, så alle deler kan finnes i mer utførlig
    versjon der.[i]

      Continue reading  Post ID 113


  • Bokanmeldelse: Anklaget og frikjent av Chapman

    Anklaget og frikjjent heter opprinnelig «the case for Christianity» og vokste frem fra undervisningsnotater til undervisning og samtale i en ungdomsklubb. Boka kom ut i 1981 og ble utgitt på norsk i 1984.

    Chapman har en imponerende bredde i tematikk, med en god indre struktur. Boka er også rikt illustrert og har med mange sitat fra både Bibelen og forskjellige personer.
    Vi starter med noen grunnleggende spørsmål om hvem vi er, meninga med livet, det onde ect. Så kommer kristne svar på disse samme spørsmål i andre kapittel. Tredje del går videre inn på kristne betraktninger rundt spørsmål som Gud og frelsen.

    Så langt høres det vel og bra ut, men problemet for undertegnede er at boka ikke er noe i nærheten av å gå i dybden på noen punkt i de tre første seksjonene. Jeg satt med blyant foran meg og tenkte understreke ekstra interessante avsnitt, men fant lite før side 101… Dette kan jo absolutt ha med meg som leser å gjøre – og gi gjerne tilbakemeldinger dere som har anderledes oppfatning av denne boka. For meg ble det for lettvinte og overfladiske oppsummeringer i de første delene uten at en får utrustning til å møte egen eller andres tvil eller avvisning.

    Boken tar seg litt i fjerde avsnitt som sammenligner vurdering av kristendommen opp mot naturvitenskapene, filosofi og historie. Mendet er nok mest å hente for mange i femte avsnitt. Her presenteres trekk fra de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, islam og jødedom samt «primitiv religion». Deretter presenteres tankegods fra 10 store tenkere og forskjellige «ismer». Særlig av interesse kan kanskje nevnes at han i forhold til primitiv religion utfordrer oppfatningen om at religøs utvikling har gått entydig fra animisme via polyteisme og så monoteisme / panteisme.

    Sjette del går inn på hvem Jesus var og er. Her blir igjen boken skadelidende av for lite dybde. Blant annet er dette tydelig i hans behandling av NT sin troverdighet.

    Oppsummeringsvis er dette en estetisk innbydende bok med stor bredde og mye sitat. Men illustrasjoner og sitat er ikke alltid optimalt brukt, og boka mangler ganske mye i forhold til å være en apologetisk ressurs. Passer kanskje best som innledningsverk for å nøste videre i de tema man ønsker å bryne seg mer på.


  • Om religionskritikken i Richard Darwins bok The God delusion

    Finnes Gud, eller er ideen om Gud en vrangforestilling? Fører religion til mer ondskap, eller er det heller slik at alle ideologier kan misbrukes og at religion ikke er bedre eller verre enn andre måter å tenke om verden på? Dette er de to sentrale  spørsmålene  i Richard  Dawkins’ bok The God Delusion. Hans svar på spørsmålene er at ideen om Gud er en vrangforestilling, og at religion fører til mer ondskap enn om det ikke hadde vært religion. I tillegg kommer Dawkins  med en rekke  andre  påstander  om Gud og religion, som han ikke behandler særlig grundig.1

    Men han går et stykke på vei i å begrunne  sine hovedpåstander,  og svarer på en del kritiske innvendinger. Mange bokanmeldelser har gitt en enkel kritikk av Dawkins’ hovedpåstander,  eller brukt mye plass på å ta ham på kuriositetene.2    Alister McGrath  har til og med (selvsagt) skrevet en bok om boken til Dawkins,3   men til tross for mange glimrende kommentarer  er McGraths  avvisning av Dawkins’ hovedpåstander mangelfull, og kunne med fordel vært bedre begrunnet.

    I denne artikkelen er fokus først og fremst en drøfting av Dawkins’ to hovedpåstander.   Litt  mer  presist  består  disse  to  for  det  første  i  at Dawkins mener å ha et ugjendrivelig argument for at Gud (nesten)  helt sikkert ikke eksisterer. For det andre mener han at religion fører til mer ondskap i verden, og dette gjelder også det han kaller tolerant og moderat religion. Disse påstandene skal nå drøftes.

    Continue reading  Post ID 113


  • Kvifor oppstod moderne vitskap i Vest-Europa?

    Det er ein myte at framveksten av moderne naturvitskap skal tilskrivast ei sekulær «opplysningstid» på 1700-talet. Her i Noreg har til dømes Oskar Skarsaune skrive godt om dette i boka «Skaperkoden», like eins Bjørn-Are Davidsen i «Da jorden ble flat». Eller les om det i Harts meisterlege «Atheist delusions», som eg tidlegare har anbefalt (Kostar berre 150 kr på bokkilden! Det er ho verkeleg verd – den boka endra mitt syn på mange ting). Ei av dei mest inngåande drøftingane av bakgrunnen for framveksten av vitskapen er vel likevel Edward Grants «The foundations of modern science in the Middle ages».

    Continue reading  Post ID 113


  • Tidens spøkelser: Zeitgeist og tidsånd

    Interessen for konspirasjonsteorier er ikke direkte dalende. Vinteren 2008 markedsføres Zeitgeist som «tidenes mest sette film på google-video». Kanskje ikke noe mirakel når filmens tre deler kan avsløre at 1) Jesus ikke har eksistert, at 2) den amerikanske regjeringen utførte hele 9/11-operasjonen og at 3) en liten gruppe mennesker lenge har kontrollert verden gjennom et finansielt insiderspill. Det hele ledsaget av feiende musikk og fyndige kommentarer. For ikke å si endeløse bilder av lik og eksplosjoner, guder, fly og finansfolk.
    Continue reading  Post ID 113


  • Zeitgeist – en liten anmeldelse og litt fakta

    Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
    Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?
    Continue reading  Post ID 113


  • Døde ikke Jesus på korset?

    1. Intet punkt i evangelienes fortellinger om Jesus har vært gjenstand for mer intens historisk debatt enn fortellingene om oppstandelsen. Ikke bare fordi fortellingene i seg selv byr historikeren på store metodiske og tekstlige utfordringer, men også fordi allerede Paulus sa at med Jesu oppstandelse fra de døde står og faller hele kristendommen (1 Kor 15,12–19). Slik har kristendommen alltid tenkt og trodd, og moderne, velmente, forsøk på å gjøre kristendommen mindre historisk ”sårbar” på dette punkt, f. eks. ved å si at det ikke er nødvendig å fastholde en ”fysisk” oppstandelse (Helge Hognestad), tenker radikalt annerledes om dette enn kristne historisk sett har gjort. Historisk basert kristendomskritikk har da også oftest satt inn støtet på dette punkt: beretningene om Jesu død er troverdige, men ikke beretningene om hans oppstandelse.
    2. Det finnes imidlertid en annen type kristendomskritikk som tar en motsatt retning. Denne typen holder beretningene om at Jesus ble sett levende etter sin korsfestelse for å være så solide at de ikke uten videre kan avfeies. Men skal man beholde dem som faktiske, krever de at Jesus overlevde korset. Denne type kristendomskritikk betviler altså kildenes enstemmige vitnesbyrd om at Jesus faktisk døde på korset.
    Continue reading  Post ID 113