I denne artikkelen sier jeg først litt om hva det ondes problem er,
deretter presenterer jeg noen ulike løsningsforslag på problemet, før jeg til
slutt foreslår hva som er den beste løsningen. Artikkelen er basert på min
doktoravhandling om det ondes problem, så alle deler kan finnes i mer utførlig
versjon der.[i]
- Category Archives Apologetikk & religionshistorie
-
-
Bokanmeldelse: Anklaget og frikjent av Chapman
Anklaget og frikjjent heter opprinnelig «the case for Christianity» og vokste frem fra undervisningsnotater til undervisning og samtale i en ungdomsklubb. Boka kom ut i 1981 og ble utgitt på norsk i 1984.
Chapman har en imponerende bredde i tematikk, med en god indre struktur. Boka er også rikt illustrert og har med mange sitat fra både Bibelen og forskjellige personer.
Vi starter med noen grunnleggende spørsmål om hvem vi er, meninga med livet, det onde ect. Så kommer kristne svar på disse samme spørsmål i andre kapittel. Tredje del går videre inn på kristne betraktninger rundt spørsmål som Gud og frelsen.Så langt høres det vel og bra ut, men problemet for undertegnede er at boka ikke er noe i nærheten av å gå i dybden på noen punkt i de tre første seksjonene. Jeg satt med blyant foran meg og tenkte understreke ekstra interessante avsnitt, men fant lite før side 101… Dette kan jo absolutt ha med meg som leser å gjøre – og gi gjerne tilbakemeldinger dere som har anderledes oppfatning av denne boka. For meg ble det for lettvinte og overfladiske oppsummeringer i de første delene uten at en får utrustning til å møte egen eller andres tvil eller avvisning.
Boken tar seg litt i fjerde avsnitt som sammenligner vurdering av kristendommen opp mot naturvitenskapene, filosofi og historie. Mendet er nok mest å hente for mange i femte avsnitt. Her presenteres trekk fra de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, islam og jødedom samt «primitiv religion». Deretter presenteres tankegods fra 10 store tenkere og forskjellige «ismer». Særlig av interesse kan kanskje nevnes at han i forhold til primitiv religion utfordrer oppfatningen om at religøs utvikling har gått entydig fra animisme via polyteisme og så monoteisme / panteisme.
Sjette del går inn på hvem Jesus var og er. Her blir igjen boken skadelidende av for lite dybde. Blant annet er dette tydelig i hans behandling av NT sin troverdighet.
Oppsummeringsvis er dette en estetisk innbydende bok med stor bredde og mye sitat. Men illustrasjoner og sitat er ikke alltid optimalt brukt, og boka mangler ganske mye i forhold til å være en apologetisk ressurs. Passer kanskje best som innledningsverk for å nøste videre i de tema man ønsker å bryne seg mer på.
-
Om religionskritikken i Richard Darwins bok The God delusion
Finnes Gud, eller er ideen om Gud en vrangforestilling? Fører religion til mer ondskap, eller er det heller slik at alle ideologier kan misbrukes og at religion ikke er bedre eller verre enn andre måter å tenke om verden på? Dette er de to sentrale spørsmålene i Richard Dawkins’ bok The God Delusion. Hans svar på spørsmålene er at ideen om Gud er en vrangforestilling, og at religion fører til mer ondskap enn om det ikke hadde vært religion. I tillegg kommer Dawkins med en rekke andre påstander om Gud og religion, som han ikke behandler særlig grundig.1
Men han går et stykke på vei i å begrunne sine hovedpåstander, og svarer på en del kritiske innvendinger. Mange bokanmeldelser har gitt en enkel kritikk av Dawkins’ hovedpåstander, eller brukt mye plass på å ta ham på kuriositetene.2 Alister McGrath har til og med (selvsagt) skrevet en bok om boken til Dawkins,3 men til tross for mange glimrende kommentarer er McGraths avvisning av Dawkins’ hovedpåstander mangelfull, og kunne med fordel vært bedre begrunnet.
I denne artikkelen er fokus først og fremst en drøfting av Dawkins’ to hovedpåstander. Litt mer presist består disse to for det første i at Dawkins mener å ha et ugjendrivelig argument for at Gud (nesten) helt sikkert ikke eksisterer. For det andre mener han at religion fører til mer ondskap i verden, og dette gjelder også det han kaller tolerant og moderat religion. Disse påstandene skal nå drøftes.
-
Iransk religion og Zarathustrisme
Dette omhandler gammel iransk religion, både fra før Zarathustra og etter. Det er mange ord som er brukt for denne religiøse strømningen, både zarathustrisme, mazdaisme, parsisme og zoroastrisme. Iranske folk er en felles betegnelse for en rekke folkeslag som stod hverandre nær både språklig og kulturelt. En regner med et felles urspråk og at ur-iranerne var nomader i området sydøst i Russland og nordvest i Afghanistan, og at de derfra begynte å vandre rundt år1000 f. Kr.. 2000 år tidligere regner en for øvrig med at de tilhørte det ariske urfolket som en regnet med at levde nomadisk rundr Aralsjøen og Det kaspiske hav. Iransk-persisk religion dekker altså mange forskjellige folk.
-
Kvifor oppstod moderne vitskap i Vest-Europa?
Det er ein myte at framveksten av moderne naturvitskap skal tilskrivast ei sekulær «opplysningstid» på 1700-talet. Her i Noreg har til dømes Oskar Skarsaune skrive godt om dette i boka «Skaperkoden», like eins Bjørn-Are Davidsen i «Da jorden ble flat». Eller les om det i Harts meisterlege «Atheist delusions», som eg tidlegare har anbefalt (Kostar berre 150 kr på bokkilden! Det er ho verkeleg verd – den boka endra mitt syn på mange ting). Ei av dei mest inngåande drøftingane av bakgrunnen for framveksten av vitskapen er vel likevel Edward Grants «The foundations of modern science in the Middle ages».
-
Romerbrevet kapittel 1-3
Introduksjon
Forfatter, tidspunkt, formål
Det er nær sagt full enighet blant bibelforskere om at Paulus har skrevet Romerbrevet, og at det ble skrevet en gang i andre halvdel av 50-tallet etter Kristus, fra Korint eller omegn. Paulus var på vei til Jerusalem, men ville vende tilbake til Roma og deretter reise videre til Spania og forkynne evangeliet der.Men nøyaktig hvorfor ble brevet skrevet? Og i nær tilknytning til dette; hva er hovedtemaet i brevet? Her er det foreslått mange ulike hypoteser. Av de mindre sannsynlige er hypotesen om at Rom rett og slett er en slags ”mini-dogmatikk”, der Paulus oppsummerer budskapet sitt. Denne hypotesen strander blant annet på det faktum at det jo er en god del andre tema som åpenbart er viktige for Paulus, men som ikke behandles i brevet.
-
Klassisk egyptisk religion
Denne artikkelen tar for seg eldre egyptisk religion og er starten på en serie artikler om forskjellige religioner hvor vi begynner med mange av de klassiske og utdødde religonssystemene.
Egyptisk religion fra førkristen tid strekker seg over mer enn 3000 år hvor det kan skjelnes flere forskjellige kulturelle epoker. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag vil kapittelet om egyptisk religion nok være fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom for en del lesere.
-
Sammenligning mellom kristendom og religionene i synet på frelsen
Vi så i forrige kapittel at Bibelen ikke forsøker å forklare det ondes opprinnelse. Bibelen er bare interessert i hvordan vi skal frelses fra det onde. Når Jesus skulle lære disiplene bønn, så han at de skulle be: «fri oss fra det onde».
Slik er det ikke i hinduismen. Her gjelder det å forklare det onde. Og de forklarer det som en nødvendig del av virkeligheten. For det onde er en del av guddommen selv. Mennesket skal derfor ikke søke å bli befriet fra det onde, men kun heve seg over det. Motsetningene god—ond synes bare slik for mennesket. Egentlig er ingenting «godt» og ingenting «ondt». Motsetningen er kun et spill av guddommens maya. Det gjel¬der å se gjennom dette og fram til guddommen selv, som er hevet over motsetningene. Da blir det onde ikke lenger «ondt» og heller ikke blir det gode «godt».
Buddhismen avviser også spekulasjon omkring forholdet mellom Gud og det onde. Alt dreier seg om hvordan mennesket skal frelses. Men hva mener man med det onde i de forskjellige reli¬gioner, og hva mener man med «frelse»? Det må vi se nærmere på. Først vil vi se på frelsesbegrepet. Deretter vil vi se på hvilken måte mennesket blir frelst, og vi vil legge hovedvekten på dette siste.
Continue reading Post ID 311
-
Tidens spøkelser: Zeitgeist og tidsånd
Interessen for konspirasjonsteorier er ikke direkte dalende. Vinteren 2008 markedsføres Zeitgeist som «tidenes mest sette film på google-video». Kanskje ikke noe mirakel når filmens tre deler kan avsløre at 1) Jesus ikke har eksistert, at 2) den amerikanske regjeringen utførte hele 9/11-operasjonen og at 3) en liten gruppe mennesker lenge har kontrollert verden gjennom et finansielt insiderspill. Det hele ledsaget av feiende musikk og fyndige kommentarer. For ikke å si endeløse bilder av lik og eksplosjoner, guder, fly og finansfolk.
Continue reading Post ID 311
-
Dødehavsrullene og menigheten bak dem
Da din nådetid var inne, valgte du deg ut et folk. Du kom ditt paktsløfte i hu; at de skulle tas ut fra folkeslagene og være et hellig folk for deg.
Du fornyet din pakt med dem, og stadfestet det med et herlig syn, med ordene som din Hellige Ånd talte, med dine henders verk og med det din Høyre hånd skrev ned, for at de skulle kjenne herlighetens grunnvoller og skrittene mot evigheten. Du oppreiste for dem en trofast hyrde.En urkristen bønn fra de tidlige jødekristne? Nei, dette er en bønn fra Dødehavsrullene hundre år før Kristus (1Q34). Men det er intet i denne bønnen som ikke kunne stått i nytestamentet. Og da spør vi oss selv: Hva slags menighet midt i Israel var det som kunne ha en selvforståelse så nær de første jødekristnes? Hva kan denne menigheten og deres skrifter lære oss om den sammenheng Jesus og apostlene sto i?
Continue reading Post ID 311
-
Sammenligning mellom kristendom og hinduisme i synet på Gud
Dette er en direkte fortsettelse på artikkelenserien fra Arild Romarheim som drøfter likheter og forskjeller på de store verdensreligionene kristendom, hinduisme, buddhisme og islam. I denne delen ser man på kristendom og hinduisme.
-
Sammenligning mellom kristendom og religionene i synet på Gud
Her faller ur-buddhismen utenfor fordi den ikke interesserer seg for noen Gud. Det samme gjelder den mest panteistiske hinduisme, hvor guddommen kommer helt i bakgrunnen. Derimot er det mulig å sammenligne med de mer monoteistiske sektene i hinduismen, særlig de som bruker Vish¬nu og Krishna som gudenavn, den retning som kalles for vishnuismen. Til slutt vil vi så sammen¬ligne det muslimske gudsbegrep med det kristne.
Før vi understreker forskjellene, vil vi peke på en del likhetstrekk mellom Bibelens og de andre religioners gudsbilde, også slik vi finner det i primitive religioner.
Continue reading Post ID 311
-
Endret Konstantin det nye testamentet?
Artikkel som tar for seg om Vatikanet har motarbeidet utgivelsen av Dødehavsrullene og de gnostiske evangeliene, om andre evangelier framstiller en mer menneskelig Jesus, hva slags håndskrifter våre Bibeloversettelser bygger på, om Konstantin brant alle håndskrifter og gav ut en omarbeidet Bibel, om man stemte over om Jesus var guddomelig i år 325 i Nikea mer mer. Continue reading Post ID 311
-
Nag Hammadi-tekstene: Gnostiske evangelier
Nag Hammadi-skriftene er tekster skrevet på den form for egyptisk språk som ble talt og skrevet i de første århundrer av vår tidsregning, og som forskerne i dag kaller «koptisk» (ordet betyr «egyptisk»). Tekstene ble funnet i 1945, samlet i én enkelt krukke i området ved Nag Hammadi i Egypt. I krukken var det tolv innbundne bøker (ikke ruller). Slike innbundne bøker ble i oldtiden kalt kodekser. Noen løse blader fra en trettende kodeks var stukket inn i den sjette, slik at i alt tretten kodekser var helt eller delvis bevart i krukken. Hver av de tretten kodeksene inneholdt mer enn én «bok» i betydningen «skrift-stykke». Eksempler på slike mindre bøker i Det nye testamente er Markusevangeliet eller Romerbrevet.
Continue reading Post ID 311
-
Zeitgeist – en liten anmeldelse og litt fakta
Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?
Continue reading Post ID 311
