• Category Archives Kosmologi
  • Astronomi » Kosmologi
  • Gradvis og lagvis viten i kosmologien del 2

    I og med at selve rommet utvider seg, altså at kosmos i seg selv blir større og ikke bare avstanden mellom galaksene, ser vi som Hubble først oppdaget at de galaksene som er lenger borte fra vår egen, fjerner seg fortere fra oss enn de nærmere. Det skyldes at det er mer rom som utvider seg mellom oss enn mellom to nærmere planeter. Dette kan vi illustrere med å ta noen klumper på en strikk og dra det ut. Avstanden til de fjerneste klumpene blir større enn til naboklumpen. Dette illustrerer også et annet viktig poeng. Det er ikke noe sentrum blant galaksene og fra hver galakse vil vi se at andre galakser flytter seg vekk fra oss selv.

    Doppler-effekten er det som gjør at når noe beveger seg mot oss eller vekk fra oss hører vi endring i lyden. Det samme vil vi se på radiobølger fra atomer. Kommer noe mot oss får vi en blåforskyvning og vekk fra oss får vi en rødforskyvning. Dette målte som nevnt Hubble systematisk og hans observasjoner viser at nesten alle galakser flytter seg vekk fra oss. Og jo lenger borte de er, jo fortere går de fra oss. Dette skjønner vi nå i forhold til hvordan vi akkurat har beskrevet universets utvidelse, men dette var uventede resultater da de kom.

    Continue reading  Post ID 1011


  • Gradvis og lagvis viten i kosmologien del 1

    Guds strukturer og kosmologi – forståelsen av naturkreftene og universets byggestener

    Gradvis og lagvis viten i kosmologien

    Mennesket har nok til alle tider kikket opp på stjernene og månen og undret seg på hvordan ting henger sammen. 400 år før Kristus fremla Aristoteles en modell om universet hvor han tegnet opp alt i perfekte sirkler og kuler. Himmellegemene kretset rundt jorda og de var «perfekte» kuler. Noen hundre år senere kom kom det en modell som beskrev planetenes bevegelser.

    På 1500-tallet kom det store paradigmeskiftet og vi fikk det heliosentriske verdensbilde hvor sola og ikke jorda ble midtpunktet.  Det var diakonen Kopernikus som fremla denne teorien. Dermed fjernet man de komplekse banene til planetene man tidligere måtte ha for å få teori til å stemme med observasjoner. Kopernikus beskrev også hvordan jorda kretser rundt seg selv i 24-timers sykluser. Det er ikke stjernene som beveger seg over himmelen om natta, men jorda som kretser rundt sola. Kepler tok noen år senere opp tanken igjen og så at planetene ikke beveger seg i sirkelbaner, men i ellipser. Kepler hadde også data i forhold til at planetene øker farten når de er nærmere sola. Han forstod ikke hva som lå bak dette, men det kombinert med den heliosentriske modellen gjorde at vi nå fikk et verdensbilde som forutså planetenes bevegelse mye bedre enn den gamle modellen.

    Continue reading  Post ID 1011