• Category Archives Vandring i rommet
  • Astronomi » Vandring i rommet
  • Vandring ut i verdensrommet – 4. og siste del

    Galaksene i den lokale gruppen holder hverandre på plass med deres gjensidige gravitasjonskraft. Men universet er så stort at vi må reise videre ut. Reiser vi 100 millioner lysår fra sola kommer vi til vår lokale superhop som kalles Virgo. I Virgo er ikke vår en lokale gruppe den dominerende aktøren. Det er Virgohopen nær dens sentrum som her er i førersetet. Superhopen Virgo har form som en utflata skive med en diameter på 100-200 millioner lysår. Den er ca 7000 ganger større enn den lokale gruppen og 100 milliarder ganger større enn Melkeveien.

    Virgosupercluster_atlasoftheuniverse

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Continue reading  Post ID 751


  • Vandring ut i verdensrommet – del 3

    Vår nærmeste nabogalakse er Andromedatåken (M31). Den er 2 millioner lysår unna og  beveger seg faktisk mot vår egen galakse med en hastighet på 435.000 km i timen. Andromedatåken er også en spiralgalakse og er dobbelt så massiv som Melkeveien. Den har et svart hull i midten med en masse tilsvarende 30 millioner soler. Melkeveien og Andromedatåken vil «kollidere» med hverandre og etter hvert forme en ny galakse, det er uvisst om vår sol i den forbindelse blir slyngt inn mot kjernen av galaksen eller ikke. Men en kollisjon mellom disse galaksene vil ikke skje før om 3-5 milliarder år. Så skrives kollidere med gåsetegn fordi ved en galaksekollisjon må vi huske at det aller meste en galakse inneholder er tomt rom. Med andre ord vil det ikke være noe særlig stjernekollisjoner, men først og fremst forandring på grunn av gravitasjonskrefter som drar på hverandre. Galaksene vil snurre rundt hverandre og deformere hverandre over lang tid før de ender opp som en stor eliptisk galakse.

    Continue reading  Post ID 751


  • Vandring ut i verdensrommet – del 2

    Ved å fly ti ganger så langt, 50.000 lysår vekk fra solen, er vi langt nok unna til at vi kan observere hele selve Melkeveien. Dette er vår egen galakse. Galakser er enorme i utstrekning. Om sola vår hadde vært en liten stein ville Melkeveien vært som hele amerika! Selv om hver galakse har hundrevis av millioner av stjerner er det store avstander mellom dem. Melkeveien har 200-400 milliarder stjerner i seg. Den store usikkerheten skyldes at det er vanskelig å fastslå hvor mange små stjerner vi har i galaksen. I det synlige univers har vi 100 milliarder galakser. Det vil si at det er mer stjerner i universet enn sandkorn på jorda.

    Vi har to hovedtyper galakser; spiralgalakser som vår egen melkevei med noen lange armer rundt en tynnere sirkulær kjerne, og elipsegalakser. Spiralgalakser har mye gass og former stadig nye stjerner. I tilegg har vi også forskjellige former for mer atypiske galakser.

    Vintergatan-karta Continue reading  Post ID 751


  • Vandring ut i verdensrommet del 1

    Alt i universet beveger seg. Selve tidrommet ekspanderer (dette kommer vi tilbake til senere) og i tillegg beveger måner seg rundt planeter, planeter rundt stjerner, stjerner i forhold til hverandre og galaksenes sentrum. Og galaksene beveger seg også i forhold til andre galakser. Vårt eget solsystemet beveger seg både i forhold til de andre stjernene i galaksen og sammen med galaksen i rommet ellers. Solsystemet regnes å ha en hastighet av 230 km i sekundet.

    Om vi hadde reist av sted vekk fra Tellus og vårt eget solsystem, vil vi etter 4,2 lysår komme til vår nærmeste nabostjerne Proxima Centauri. Den er en del av trestjernesystemet Alpha Centauri. De nærmeste omgivelsene til solsystemet kaller vi den lokale interstellare skyen og her er det en større gasstetthet enn området rundt. Skyen er ca 30 lysår stor og vi antar at solsystemet kom inn i skyen mellom 44.000 og 150.000 år siden. Vi vil være i denne skyen i ca 10.000 år til før solsystemet kommer ut av den. Området rundt skyen kalles den lokale boblen og denne har bare halvparten så mye gasspartikler som skyen. Boblen er hvert fall 300 lysår og inneholder hovedsaklig hydrogengass. En tror at boblen er rester fra en supernova som har eksplodert for 2-4 millioner år siden. De fleste regner den mest sannsynlige kandidaten til supernovaeksplosjonen til å være pulsaren Geminga fra stjernebildet Tvillingene.

    Continue reading  Post ID 751