Tro og tvil

Det er selvsagt ingen klart definert linje i forhold til hvor vårt solsystem slutter. Men vi har to naturlige ting å måle ut fra; solvind og solas gravitasjonsfelt. Solvinden fyker ut i rommet med en hastighet på 400 km/s før den kolliderer med de interstellare plasmastrømmer. Her bremses den opp og danner et såkalt helioskall. Medvinds når solvinden 200 AU ut i rommet og motvinds rundt 80-100 AU. Bortenfor helioskallet får vi heliopausen hvor solvinden til slutt avtar helt.

Rundt 230 AU fra solen finner vi det såkalte baugsjokket. Dette er grensen for magnetosfæren til sola og skillet mellom solvind og interstellart stoff bortenfor vårt solsystem. Med interstellart stoff menes gass hvor noe av den aldri har vært en del av en stjerne, mens noe har vært gass i en eller flere stjerner tidligere. Når vi snakker om solsystemets grenser og solens gravitasjon snakker vi gjerne om Hillsfære. En Hillsfære er området rundt hvor himmellegemet, i vårt tilfelle sola, dominerer gravitasjonelt. Dette feltet beregnes til å gå helt ut til 125.000 AU eller ca 2 lysår fra sola.

Continue reading → Post ID 1040

Kuiperbeltet ble først oppdaget i 1992. Kuiperbeltet er 5,6 milliarder km i utstrekning og er et asteroideområde utenfor Neptun – altså i Plutos område. Det ligger 30-55 AU fra solen, med mest materie i området 39,5 – 48 AU. I dette beltet finner vi hundretusenvis små isobjekt og en antar nå det finnes 100.000 Kuiper-legemer i solsystemet som er større enn 100 km i diameter. For å få en sammenligning har vi bare funnet 200 asteroider i det såkalte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter som er over 100 km i størrelse. For å sammenligne videre mellom disse beltene så er kuiperbeltet 20 ganger bredere og 20-200 ganger mer massivt. Men mens asteroidefeltet består mest av stein og metall består asteroidene i kuiperbeltet mest av is. Mange antar at vannet vi har på jorda i dag kommer fra legemer fra Kuiperbeltet, den spredte skiven eller Oorts sky (som vi kommer tilbake til i neste kapittel) som krasjet med jordkloden for lenge siden. Opprinnelige vannforekomster på jorden skulle nemlig i stor grad fordampe i jordas hete barndom.

Tidligere trodde vi mange av de periodiske kometene holdt til i Kuiperbeltet. Men med nærmere observasjoner, ser vi mange kommer fra det vi på norsk kaller «den spredte skiven». Den innerste delen av skiven sammenfatter Kuiper-beltet, men det har en mye mer eksentrisk bane og går hele 100 AU vekk fra solen. En tror nå at denne skiven ble slik når Neptun ble dratt ut i en bane lenger bort fra sola og dermed igjen påvirket kursen til mange mindre legemer.

Continue reading → Post ID 1040

Neptun ble først oppdaget via matematikk i 1846. Den ble funnet gjennom å analyse Uranus sin omløpsbane rundt sola og da så en at noe måtte dra i den. Neptun er en vakker blå gass-iskjempe som Uranus. Men selv om den er mindre i størrelse enn Uranus er den tettere og veier mer. Den har 30 AU avstand til solen. Neptun har kritthvite skyer og er ikke ensfarget blå som naboen. Den har og en dypere blåfarge og man tror derfor det er noen andre stoffer enn bare metan som spiller inn i forhold til solrefleksjonen. Neptun har en diameter ca 4 ganger jordas. En omdreining rundt sola tar 164,8 år. En dag er 16,1 timer. Veier du 150 kg på jorda, veier du 169 på Neptun. Neptun er 30 ganger lenger ute fra sola enn jorda og får bare 1/900 av sollyset.  Vi har målt overflatetemperatur på Neptun på -223 grader og gjennomsnittstemperatur ser ut til å være minus 220 grader.

Continue reading → Post ID 1040