I dagens astronomi på norsk går vi utenfor den ytterste planeten og ser lenger uti solsystemet. Vi snakker om kuiperbeltet, den spredte skive og dvergplanetene utenfor Pluto.
Podcast: Play in new window | Download
- Category Archives Vårt solsystem
-
-
Astronomipodkast: Pluto
I dagens astronomi på norsk er det planeten som mistet planetstatusen og ble en dvergplanet som skal under lupen. Pluto here we come!
Podcast: Play in new window | Download
-
Astronomipodkast: Neptun
I dagens astronomi på norsk er det iskjempen Neptun langt der uti solsystemet vi skal se på.
Podcast: Play in new window | Download
-
Astronomipodkast: Saturn
I dag ser vi på den kanskje vakreste planeten i vårt solsystem. Saturn med sitt nydelige ringsystem og noen spennende måned.
Podcast: Play in new window | Download
-
Astronomipodkast: Jupiter
I dagens astronomipodkast skal vi se nærmere på den store giganten i vårt eget solsystem. Vi ser også nærmere på noen av dens mest kjente måner.
Podcast: Play in new window | Download
-
Astronomipodkast: Mars
I ukens astronomipodkast skal vi snakke om Mars, den røde planeten.
Podcast: Play in new window | Download
-
Astronomipodkast: Jorda og månen vår
Velkommen til femte episode av Astronomi på norsk. I dag skal vi snakke om vår egen kjære Tellus og vår måne.
Podcast: Play in new window | Download
-
Oorts sky og solsystemets yttergrense
Det er selvsagt ingen klart definert linje i forhold til hvor vårt solsystem slutter. Men vi har to naturlige ting å måle ut fra; solvind og solas gravitasjonsfelt. Solvinden fyker ut i rommet med en hastighet på 400 km/s før den kolliderer med de interstellare plasmastrømmer. Her bremses den opp og danner et såkalt helioskall. Medvinds når solvinden 200 AU ut i rommet og motvinds rundt 80-100 AU. Bortenfor helioskallet får vi heliopausen hvor solvinden til slutt avtar helt.
Rundt 230 AU fra solen finner vi det såkalte baugsjokket. Dette er grensen for magnetosfæren til sola og skillet mellom solvind og interstellart stoff bortenfor vårt solsystem. Med interstellart stoff menes gass hvor noe av den aldri har vært en del av en stjerne, mens noe har vært gass i en eller flere stjerner tidligere. Når vi snakker om solsystemets grenser og solens gravitasjon snakker vi gjerne om Hillsfære. En Hillsfære er området rundt hvor himmellegemet, i vårt tilfelle sola, dominerer gravitasjonelt. Dette feltet beregnes til å gå helt ut til 125.000 AU eller ca 2 lysår fra sola.
-
Kuiperbeltet, den spredte skive og deres dvergplaneter
Kuiperbeltet ble først oppdaget i 1992. Kuiperbeltet er 5,6 milliarder km i utstrekning og er et asteroideområde utenfor Neptun – altså i Plutos område. Det ligger 30-55 AU fra solen, med mest materie i området 39,5 – 48 AU. I dette beltet finner vi hundretusenvis små isobjekt og en antar nå det finnes 100.000 Kuiper-legemer i solsystemet som er større enn 100 km i diameter. For å få en sammenligning har vi bare funnet 200 asteroider i det såkalte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter som er over 100 km i størrelse. For å sammenligne videre mellom disse beltene så er kuiperbeltet 20 ganger bredere og 20-200 ganger mer massivt. Men mens asteroidefeltet består mest av stein og metall består asteroidene i kuiperbeltet mest av is. Mange antar at vannet vi har på jorda i dag kommer fra legemer fra Kuiperbeltet, den spredte skiven eller Oorts sky (som vi kommer tilbake til i neste kapittel) som krasjet med jordkloden for lenge siden. Opprinnelige vannforekomster på jorden skulle nemlig i stor grad fordampe i jordas hete barndom.
Tidligere trodde vi mange av de periodiske kometene holdt til i Kuiperbeltet. Men med nærmere observasjoner, ser vi mange kommer fra det vi på norsk kaller «den spredte skiven». Den innerste delen av skiven sammenfatter Kuiper-beltet, men det har en mye mer eksentrisk bane og går hele 100 AU vekk fra solen. En tror nå at denne skiven ble slik når Neptun ble dratt ut i en bane lenger bort fra sola og dermed igjen påvirket kursen til mange mindre legemer.
-
Pluto
Pluto er den lyserosa dvergplaneten som før ble regnet som den niende planet. Lenge før man observerte Pluto mente man det måtte være en ”planet x” der ute fordi den preget banen til uranus og Neptun. I 1930 fikk vi første observasjon av Pluto etter en nitid
ig jakt. Men Pluto var ikke planet x da den er for liten til å kunne påvirke de mye større planetene slik man trodde. Så viste deg seg senere at man hadde beregnet feil massen til Neptun. Først trodde man Pluto var like stor som Mars, men det viser seg at Pluto er mindre enn vår egen måne.Pluto ligger 39 AU fra sola. Pluto er 34 ganger lenger borte fra sola enn jorda og sollyset er 1000 ganger svakere enn på jorda. Det er med andre ord et mørkt og kaldt sted. Pluto har en overflatetemperatur på -230 grader celsius. Det er som er fascinerende for forskere med Pluto er at den er et museum i forhold til hvordan steiner var her for 4,5 milliarder år siden. På jorda finner vi ikke så gammel stein fordi den resirkuleres ved hjelp av platetektonikk, vulkanisme og værerosjon. Men på Pluto har dette vært mer uberørt. Pluto har omtrent ingen atmosfære, bare periodevis noe nitrogen og metan når nærme nok sola, og har nok mange krater etter asteroider på overflata. Man antar at Plutos indre består av 70% stein og 30% is.
-
Neptun
Neptun ble først oppdaget via matematikk i 1846. Den ble funnet gjennom å analyse Uranus sin omløpsbane rundt sola og da så en at noe måtte dra i den. Neptun er en vakker blå gass-iskjempe som Uranus. Men selv om den er mindre i størrelse enn Uranus er den tettere og veier mer. Den har 30 AU avstand til solen. Neptun har kritthvite skyer og er ikke ensfarget blå som naboen. Den har og en dypere blåfarge og man tror derfor det er noen andre stoffer enn bare metan som spiller inn i forhold til solrefleksjonen. Neptun har en diameter ca 4 ganger jordas. En omdreining rundt sola tar 164,8 år. En dag er 16,1 timer. Veier du 150 kg på jorda, veier du 169 på Neptun. Neptun er 30 ganger lenger ute fra sola enn jorda og får bare 1/900 av sollyset. Vi har målt overflatetemperatur på Neptun på -223 grader og gjennomsnittstemperatur ser ut til å være minus 220 grader.
-
Uranus
Uranus er den turkise klinkekula som ”ligger på sida” og den ligger dobbelt så langt borte fra sola som Saturn ved 19,6 AU. Vi kan så vidt se Saturn med det blotte øye. Den har en jevn blåfarge og ser nesten ut som polert marmor. Blåfargen får den ut fra at den består av så mye metangass. Metan reflekterer blått og grønt fra sollyset. Ut fra observasjoner kunne vi tro det var en datategning da det er en så jevn overflate på Uranus.Uranus er en is-gasskjempe med en diameter ca 4 ganger større enn jorda. Den er sammen med Neptun av en litt annen type enn Saturn og Jupiter. I tillegg til mye Helium og Hydrogen har de vann, metan, ammoniakk og spormengder av hydrokarboner. Overflaten består mest av gass i isform samt en del stein.
-
Saturn
Nesten dobbelt så langt vekk fra Jupiter som Jupiter er fra sola finner vi Saturn ved 9,5 AU. Den er ringenes planet og kalles av mange den vakre planeten. Men bak Saturns skjønne ytre finner vi voldsomme værsystem og spennende måner og ringer. Den fine ringen rundt er egentlig flere ringer og vi kan hvert fall dele dem i 9 regioner. Ringene består av isklumper og ispartikler som suser rundt i 30.000 – 60.000 km i timen. De indre ringene snurrer raskest. Ringene er større enn 21 jordkloder satt side om side! Det tar 2 døgn med et raskt romskip å komme fra den ene til den andre siden av ringene. Selv om de er brede er ringene også veldig tynne. De er bare litt høyere enn en etasje.
