• Category Archives Vårt solsystem
  • Astronomi » Vårt solsystem
  • Jupiter

    jupiterDobbelt så langt vekke fra sola som dvergplaneten Ceres, finner vi Jupiter ved 5,2 AU. Jupiter er den ubestridte kjempen i vårt solsystem. Den har 11 ganger jordas diameter og du får plass til 1000 jordkloder inni Jupiter. Jupiter er 317 ganger større enn jorda. 70% av planetenes sammenlagte masse tilhører jupiter og den har 2,5 ganger større masse enn alle de andre planetene til sammen. Vi kan se Jupiter med det blotte øyet og den er det fjerdmest lysende objekt på himmelen etter sola, månen og Venus.

    Jupiter er en beskyttende storebror for oss ved at den fanger opp mange asteroider som ellers kunne havna mot oss. Men samtidig kan Jupiter dra en del asteroider ut av bane og slenge den innover mot de indre planetene. Men i sum har vi nok absolutt tjent på at den har ”rydda” solsystemet sammen med sola selv. Man regner med det er 8000 ganger med meteornedslag på Jupiter enn på jorda. Planeten er som en frisbee med sin store gravitasjon, den ”slenger” noe innover og noe utover av objektene som kommer i dens nærhet. Den kaster fra seg ting med en hastighet på 48 km per sekund, raskere enn ei kule!

    Continue reading  Post ID 533


  • Mars

    marsMars er den fjerde planeten i solsystemet. Vi kan se Mars med det blotte øye som en liten rød stjerne og den kalles den røde planeten. Det er fordi den har mye jernoksid på overflata. Vi snakker rett og slett om jernrust som svever rundt i atmosfæren og på bakken. Mars har mange likheter med jorda, men og noen avgjørende forskjeller. Den viktigste er kanskje at den har ingen indre aktivitet i form av platetektonikk og vulkansk aktivitet. Dermed har Mars heller ingen magnetfelt. Det igjen vil si at den har ingenting som beskyttet atmosfæren fra å bli presset ut i rommet over tid av solvindene. Vi ser da også at Mars i dag har nesten ikke atmosfære, selv om det ser ut til at den har hatt det tidligere. Det meste av atmosfære den har er karbondioksyd (95,32%). Ellers finner vi i atmosfæren 2,7% nitrogen, 1,6% argon, 0,13% oksygen,  0,07% karbonmonoksid, 0,03% vanndamp, 0,01% nitrogenoksid og små spormengder av neon, krypton, xenon, ozon og metan. Det at vi finner metan kom veldig overraskende på de fleste da metangass er ustabil. Den kommer dermed antakelig fra en gasskilde fra de siste hundreårene som  vulkansk aktivitet, kometnedslag eller mikroorganismer på planeten.

    Continue reading  Post ID 533


  • Jorda og månen vår

    tellusDet er med god grunn vi kaller den tredje planeten i vårt solsystem for den blå planeten, ¾ av jorda er dekket av vann. Jorda er også den blå planeten med tanke på den blå himmelen vi ser. Dette er fordi nitrogen spalter ut det blå spekteret av sollyset.

    Jorda er 145 millioner km, 1 AU, fra sola. Lyset tar 8 minutter å gå fra sola til jorda. Vi har sett at solas magnetfelt skifter hvert 11. år. Jordas felt skifter også, men mye saktere. Det går mellom 5000 og 50 millioner år mellom hver gang, og forrige gang var for ca 740 000 år siden. Jordas magnetfelt har sammenlignet med sola bare 1/50 av styrken, men betyr enormt mye for vår overlevelse. Det gir en effektiv beskyttelse mot det meste av solvinden som dermed går utenom jordas overflate, litt som når vannet går på siden av en båt.

    Continue reading  Post ID 533


  • Venus

    Venus-realVenus ligger 108.200.000 km eller 0,7 AU fra sola. Venus er den tredjeminste planeten i solsystemet vårt med en masse på 0,88 av jorden. Den har mange likhetstrekk med jorda og er av og til omtalt som jordas søster. Den har nesten like stor størrelse, masse og gravitasjon. I tillegg er Venus den planeten som er nærmest jorda. Tidligere trodde man Venus hadde store hav og kanskje regnskog. De kunne ikke tatt mye mer feil! Venus er en marerittplanet og det har forundret forskere hvordan såpass like planeter har fått en så kjempeforskjellig utvikling. Venus er den varmeste planeten i hele solsystemet med en temperatur på mellom pluss 462 grader og minus 45 grader. Dette skyldes at drivhuseffekten på planeten har løpt løpsk. Man antar at planeten for flere milliarder år siden var mye mer lik jorda med flytende vann på overflata.

    Continue reading  Post ID 533


  • Merkur

     

    Merkur er nærmest sola med en avstand på 57,910,000 km eller 0,4 AU. Den er en grå planet. Merkur ligner mye på månen utseendemessig, og har selv ingen måner. Vi kan se Merkur med det blotte øye i skumringen. Den er solsystemets minste planet med masse og volum på ca 0,55 av jordas. En del tror dermed at den var større før, men krasjet med et annet objekt slik at mye materie fra Merkur føk ut i det ytre solsystemet. Selv om den er minst, er Merkur samtidig solsystemets nestmest kompakte planet – rett etter jorden.

    Tettheten i forhold til Merkurs størrelse gjør at vi antar den har en stor jernkjerne som i volum utgjør nesten halve planeten. Det ser ut til at Merkurs kjerne er 42% av planeten og til sammenligning er jordas kjerne bare 17%. Merkur er for liten til å ha nok gravitasjon til å holde på en atmosfære. Det vil si, den har små sporer av en atmosfære som består av atomer som raskt forsvinner ut i rommet. Denne svært tynne og ustabile atmosfæren består av oksygen, natrium, hydrogen, helium og kalium samt sporrester av argon, nitrogen, karbondioksid, vanndamp, xenon, krypton og neon. Men i realiteten snakker vi omtrent om vakum.

    merkurhele

    Continue reading  Post ID 533


  • Oversiktsbilde solsystemet samt asteroider og kometer

    indresolsystemnasaMerkur, Venus, jorda og Mars er det vi omtaler som det indre solsystemet og de er alle steinplaneter med mye stein og metall. Da sola var nydannet og var omringet av en mye materie blåste solvinden mye av de lette gassene lenger ut i det ytre solstymetet og de tungre stoffene ble lenger inne. En antar det er derfor vi finner gasskjempene i lenger vekk fra sola. Bildet til høyre viser de indre planetene og deres størrelsesforhold til hverandre.

    Continue reading  Post ID 533


  • Sola

    Vår egen sol er fundamentet for alt liv på jorden og er det som holder jorda og alle planetene på plass. Den er sentrum i vår del av galaksen, og det alle planetene kretser rundt. Det er derfor naturlig å begynne vår vandring ut i rommet med vår egen sol.

    Sola er nabolagets kjempe bestående av 70% Hydrogen, 28% Helium og 2 % med andre grunnstoff. Dens indre er en stor kjernereaktor som fusjonerer Hydrogen til Helium. Utenfor kjernen har den et stort område bestående av sterk stråling som forflytter energi utover mot solas overflate. De øverste 30% av sola kalles konveksjonssonen og er et plasmalag.

    sola

    Continue reading  Post ID 533