• Category Archives Døden
  • Bokanmeldelse: Dødsrikets verdenshistorie av Olav O. Aukrust

    Dødsrikets verdenshistorie er et omfattende trebindsverk som forteller om menneskehetens forestillinger om livet etter døden. Å ha et så omfattende arbeid om et så spesifikt område av religionshistorikken på norsk er i seg selv et godt salgsargument etter min mening. Men boken har også store svakheter.

    Continue reading  Post ID 326


  • Innledning

    Innledning


    «Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» Bibelens 1. Korinterbrev 15, 26

    Hva er døden? Hva skjer når vi dør? Og hva skjer etterpå? Dette har opptatt mennesket fra de tidligste tider. Vi har en naturlig redsel for det ukjente, og hva er vel mer gåtefullt enn døden? Og hva er vel mer vondt enn å måtte ta farvel ved graven til våre aller kjæreste? Er døden den endelige stopp eller en ny begynnelse? Hvordan har man opp gjennom historien i forskjellige religioner betraktet døden? Hvordan møter vi noen som sørger? I denne artikkelen vil vi prøve å vandre litt gjennom disse spørsmålene. Hvert kapittel starter med en innledende del som tar for seg temaet i veldig grove trekk, med mer utdypende info i underkapittel.
    Dette er en samleside i forhold til tematikk som har med døden å gjøre. Den vil derfor inneholde veldig forskjellige vinklinger – i forhold til praktiske og mellommenneskelige ting, religionshistorie rundt døden, kristendommens forståelse av livet etter døden og døden som ett fysiologisk fenomen. Kom gjerne med tilbakemeldinger på ting du reagerer på, vil ha utdypet eller savner i artiklene.


  • Når døden har inntruffet

    Ett hvert dødsfall er en katastrofe for dem som rammes av det. Et dødsfall i familie eller vennekrets oppleves vanskelig og smertefullt for de aller fleste, selv om det i noen tilfeller også kan føles litt som en lettelse – for eksempel etter et langt sykeleie. Det beste i forhold til sorgprosessen er å gi seg lov til å sørge, og at andre gir en mulighet til å få snakke om den avdøde og de følelser en kjenner på i etterkant.

    Det er viktig å våge å sørge, og å dele sorgen med hverandre. Å ha noen å snakke med eller sitte stille sammen med, oppleves ofte veldig godt. En må også huske på at barn og sørger. De har i likhet med voksne – ja, egentlig ofte enda sterkere – behov for noen å snakke med. De uttrykker gjerne sine følelser litt annerledes enn voksne, men må inkluderes i sorgprosessen.
    Continue reading  Post ID 326


  • Døden som fysiologisk fenomen

    Denne delen kan kanskje, selv om den slett ikke er ment slik, virke teknisk og kald i forhold til smerten døden gjerne innebærer for oss. Da kan en bare hoppe over dette kapittelet helt. Særlig avsnittet om hva som skjer med kroppen etter døden, er ikke ment at alle skal lese og kan virke ubehagelige for noen. En går ikke glipp av noe vesentlig i forhold til den videre diskusjonen med å hoppe over hele det delkapittelet. Grunnen til at det er med, er for å gi en avmystifiserende beskrivelse av døden, og fordi en del er opptatt av å vite også det.
    Continue reading  Post ID 326


  • Hva venter etter døden?

    (Oppdatert senest 23/11-13 med hellenistiske hinsidesforestillinger)

    Dette er et av menneskehetens store mysterier, hvor vitenskapen kommer helt til kort og ikke kan si oss noe siden det ikke er noen empiriske data å forholde seg til. Dermed er vi over i troens sfære. Ateismen – hos oss gjerne i et profanhumanistisk eller naturalistisk livssyn – mener at alt er slutt når vi dør. Da forsvinner vår identitet og det eneste som er igjen fra oss – og som man poetisk kan si lever videre – er når vi som jord skaper grobunn for nytt liv i naturen.
    Men de aller fleste tror på noe utover hva vi kan sanse. Gjennom tidene har forestillingene om hva som venter etter døden variert mye. Metaforene og tankene har vært mange og svært varierte. Et kjennetegn som går igjen i mange hinsidebilder er tanken om at det er en tilværelse etter døden, og at det finnes flere skjebner etter døden. I vår tid ser vi tendens til en religionsblanding hvor en del lager sin egen forestilling og plukker fra forskjellige – og ofte motstridende – trossystem. For eksempel tror noen i Vest-Europa – særlig i den såkalte alternativbevegelsen – på en form for sjelevandring eller reinkarnasjon. Her har man hentet en del fra østlig religiøsitet, som ser på reinkarnasjon som del av en ond syklus som må brytes, og gjort det til noe positivt med egenverdi.[1] En del tror på sjelens udødelighet og en rent åndelig tilstand etter døden. Kristendommen forkynner en oppstandelse også av kropp. Udødelighet er heller ikke del av kristen tro, men en gjenreisning til nytt liv etter døden. Bibelen beskriver dette som ett evig liv uten sorg eller forgjengelighet i fellesskap med Kjærligheten.

    Her vil det komme en del stoff omkring menneskers forestillinger rundt dødsriket, fra gammel egyptisk og persisk religiøsitet og framover til de moderne trossystem. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre i samme trossystem, for eksempel Zarathruismen. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag flere trossystem nok virke fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom.
    Continue reading  Post ID 326