• Category Archives Livet som kristen
  • Liv og teologi » Livet som kristen
  • Reise eller endestasjon?

    Vi får her, med velvillig tillatelse fra forfatter og forlag, utdrag fra Erling Rimehaugs bok «Tørsten gir lys» utgitt av Lunde forlag i 2007:
    «De som hører til Veien». Før de kristne hadde funnet på å kalle seg kristne, var det slik de omtalte seg selv. Hvordan kan det da ha seg at troen så ofte oppfattes som en endestasjon?

    Besteforeldrene mine hadde en bok jeg likte å bla i da jeg var liten. Tegningene var like spennende som noen tegneserie. Den het «Pilgrims vandring». John Bunyans bok om Kristens reise har vært en av klassikerne i en norske bedehustradisjonen. Men tanken om at kristenlivet er en vandring der vi stadig kommer nærmere målet, har ikke reget forkynnelsen. Det ene avgjørende øyeblikket som deler ivet i før og etter, har vært hovedsaken i vekkelsesforkynnelsen. mvendelsen, bekjennelsen, steget fra utenfor til innenfor, det le forkynt om igjen og om igjen. Men hva kom så? Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,» sang vi, og det føltes frigjørende. Men var det likevel noe mer? Skulle vi ikke videre? å ja, mange av oss fant jo ut at det var mye som skulle gjerast. Continue reading  Post ID 93


  • Kristendommens kjerne

    Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

    Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
    Continue reading  Post ID 93


  • I Kristus

    Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
    Continue reading  Post ID 93


  • Om Kjærlighet

    Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
    Continue reading  Post ID 93