• Category Archives Liv og teologi
  • Er det sentrale fortsatt sentralt?

    Blir det sentrale i troen langsomt mer perifert i forkynnelsen? Får ordet om forsoningen etter hvert trangere kår i kirken? Det sies mye godt og sant om Guds kjærlighet. Langt sjeldnere blir det imidlertid fortalt at denne kjærlighet ikke er selvsagt, men at den har sin historie og sin pris: Påskeuka i Jerusalem og forsoningens evangelium.

    Får vi høre dette forsoningens evangelium, og får vi høre det Langfredag? Forsoningen er ikke hele evangeliet, det er på ingen måte alt som er å si, men det må sies. I hvert fall ved påsketider og særlig Langfredag.

    Continue reading  Post ID 100


  • Bak lukkede dører

    HVa skjer bak dørene i Den norske kirke – egentlig?

    Vinterens kanskje mest interessante kirkelige mediemarkering har ikke funnet sted i denne avisen eller på Bispemøtets pressekonferanser, men på gudløse Dagbladets nettsider: 4. februar skrev preses i Den norske kirkes bispekollegium at livet har to utganger og at den som «ikke vil vite av Gud og den frelse han tilbyr i Jesus Kristus, kan selv komme til å trekke denne siste konsekvens over seg og sitt eget liv.»
    Continue reading  Post ID 100


  • Reise eller endestasjon?

    Vi får her, med velvillig tillatelse fra forfatter og forlag, utdrag fra Erling Rimehaugs bok «Tørsten gir lys» utgitt av Lunde forlag i 2007:
    «De som hører til Veien». Før de kristne hadde funnet på å kalle seg kristne, var det slik de omtalte seg selv. Hvordan kan det da ha seg at troen så ofte oppfattes som en endestasjon?

    Besteforeldrene mine hadde en bok jeg likte å bla i da jeg var liten. Tegningene var like spennende som noen tegneserie. Den het «Pilgrims vandring». John Bunyans bok om Kristens reise har vært en av klassikerne i en norske bedehustradisjonen. Men tanken om at kristenlivet er en vandring der vi stadig kommer nærmere målet, har ikke reget forkynnelsen. Det ene avgjørende øyeblikket som deler ivet i før og etter, har vært hovedsaken i vekkelsesforkynnelsen. mvendelsen, bekjennelsen, steget fra utenfor til innenfor, det le forkynt om igjen og om igjen. Men hva kom så? Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,» sang vi, og det føltes frigjørende. Men var det likevel noe mer? Skulle vi ikke videre? å ja, mange av oss fant jo ut at det var mye som skulle gjerast. Continue reading  Post ID 100


  • Hva skjedde på kirkemøtet i Nikea?

    Forskjellige konspirasjonsteorier, romaner og folkelige oppfatninger sirkulerer det mange myter om hva som skal ha skjedd på kirkemøtet i Nikea i år 325. Ofte dreier det seg om vandrehistorier. Dessverre bringer Da Vinci-koden videre mange av disse grunnløse vandrehistoriene. La oss derfor straks avlive mytene om at kirkemøtet bestemte at kvinnen hadde sjel, at det ble vedtatt at Jesus var Gud og at man bestemte innholdet i Det nye testamentet.

    Hvis man skal uttale seg om Nikea, er det viktig å gå til historiske kilder [1] eller til litteratur som direkte har brukt slike kilder. I fagkretser er det ikke mye diskusjon om hva som faktisk skjedde på konsilet i Nikea. Ingen historiker har noen gang lansert tesen om at kvinnen der “fikk sjel”. Spørsmålet har aldri blitt diskutert på noe kirkemøte. Den hellige Ånd eller Jesu guddom ble heller ikke vedtatt i Nikea, verken med stort eller lite flertall. Og tross iherdige påstander om det motsatte var heller ikke spørsmålet om Bibelens innhold oppe til debatt.
    Continue reading  Post ID 100


  • Kan Jesus kome att kva tid som helst?

    Svært mange forkynnarar i dag vil svare nei på dette spørsmålet. Det vert hevda at før Jesus kan kome att, må fyrst alle heidningfolk ha høyrt evangeliet og det skal kome ei stor vekking over heile verda. Dette fyrste, som har sitt opphav i nokre ord av Jesus i Matt. kapittel 24, har i alle år vore ei viktig drivfjør i misjonsarbeidet. Denne siste hindringa har vel likevel vorte svekka dei siste åra, sidan sei aller fleste folk på jorda langt på veg er evangelisert, sjølv om det framleis finst land og område der det mest ikkje finst kristne. Når det gjeld dette med ei verdsvekking, hevdar mange forkynnarar at dette er profetert i Guds ord og skal skje i endetida før Jesus kjem att. Opphavet til dette er den såkalla «Joel-profetien» som ein finn hos profeten Joel (kap. 3, 1-5). Konsekvensen av slike synsmåtar er at det vert umogeleg på same tid å hevde truverdig at Jesus kan kome att med det fyrste.

    Continue reading  Post ID 100


  • Kristendommens kjerne

    Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

    Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
    Continue reading  Post ID 100


  • Om Gudsnavnet Allah og arabere

    Det var tider da mange «kjøpte» Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: «Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap» (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: «De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære» (Ordspr. 18:15). Continue reading  Post ID 100


  • Døde ikke Jesus på korset?

    1. Intet punkt i evangelienes fortellinger om Jesus har vært gjenstand for mer intens historisk debatt enn fortellingene om oppstandelsen. Ikke bare fordi fortellingene i seg selv byr historikeren på store metodiske og tekstlige utfordringer, men også fordi allerede Paulus sa at med Jesu oppstandelse fra de døde står og faller hele kristendommen (1 Kor 15,12–19). Slik har kristendommen alltid tenkt og trodd, og moderne, velmente, forsøk på å gjøre kristendommen mindre historisk ”sårbar” på dette punkt, f. eks. ved å si at det ikke er nødvendig å fastholde en ”fysisk” oppstandelse (Helge Hognestad), tenker radikalt annerledes om dette enn kristne historisk sett har gjort. Historisk basert kristendomskritikk har da også oftest satt inn støtet på dette punkt: beretningene om Jesu død er troverdige, men ikke beretningene om hans oppstandelse.
    2. Det finnes imidlertid en annen type kristendomskritikk som tar en motsatt retning. Denne typen holder beretningene om at Jesus ble sett levende etter sin korsfestelse for å være så solide at de ikke uten videre kan avfeies. Men skal man beholde dem som faktiske, krever de at Jesus overlevde korset. Denne type kristendomskritikk betviler altså kildenes enstemmige vitnesbyrd om at Jesus faktisk døde på korset.
    Continue reading  Post ID 100


  • Når døden har inntruffet

    Ett hvert dødsfall er en katastrofe for dem som rammes av det. Et dødsfall i familie eller vennekrets oppleves vanskelig og smertefullt for de aller fleste, selv om det i noen tilfeller også kan føles litt som en lettelse – for eksempel etter et langt sykeleie. Det beste i forhold til sorgprosessen er å gi seg lov til å sørge, og at andre gir en mulighet til å få snakke om den avdøde og de følelser en kjenner på i etterkant.

    Det er viktig å våge å sørge, og å dele sorgen med hverandre. Å ha noen å snakke med eller sitte stille sammen med, oppleves ofte veldig godt. En må også huske på at barn og sørger. De har i likhet med voksne – ja, egentlig ofte enda sterkere – behov for noen å snakke med. De uttrykker gjerne sine følelser litt annerledes enn voksne, men må inkluderes i sorgprosessen.
    Continue reading  Post ID 100


  • Filosofiske gudsbevis

    Innledning

    «For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
    Rom 1, 19-20

    Kan vi teoretisk sett i det hele tatt underbygge en påstand om Guds eksistens på en filosofisk måte? Her må jeg først si at jeg ikke tror at denne gjennomgangen vil kunne overbevise alle som tviler på Guds eksistens. Dette er ment som en smakebit med noen få element fra filosofiens verden. Jeg vil trekke fram noen av de mer kjente argumenter uten å ville rangere dem mot hverandre. Jeg har mine preferanser og andre vil ha sine, litt ut fra bakgrunnen vi har. Noen argument har premisser som kan diskuteres mye mer, men det tar ikke denne lille innføringen sikte på her.
    Continue reading  Post ID 100


  • I Kristus

    Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
    Continue reading  Post ID 100


  • Om Kjærlighet

    Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
    Continue reading  Post ID 100