• Category Archives Liv og teologi
  • Om Gudsnavnet Allah og arabere

    Det var tider da mange «kjøpte» Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: «Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap» (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: «De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære» (Ordspr. 18:15). Continue reading  Post ID 42


  • Døde ikke Jesus på korset?

    1. Intet punkt i evangelienes fortellinger om Jesus har vært gjenstand for mer intens historisk debatt enn fortellingene om oppstandelsen. Ikke bare fordi fortellingene i seg selv byr historikeren på store metodiske og tekstlige utfordringer, men også fordi allerede Paulus sa at med Jesu oppstandelse fra de døde står og faller hele kristendommen (1 Kor 15,12–19). Slik har kristendommen alltid tenkt og trodd, og moderne, velmente, forsøk på å gjøre kristendommen mindre historisk ”sårbar” på dette punkt, f. eks. ved å si at det ikke er nødvendig å fastholde en ”fysisk” oppstandelse (Helge Hognestad), tenker radikalt annerledes om dette enn kristne historisk sett har gjort. Historisk basert kristendomskritikk har da også oftest satt inn støtet på dette punkt: beretningene om Jesu død er troverdige, men ikke beretningene om hans oppstandelse.
    2. Det finnes imidlertid en annen type kristendomskritikk som tar en motsatt retning. Denne typen holder beretningene om at Jesus ble sett levende etter sin korsfestelse for å være så solide at de ikke uten videre kan avfeies. Men skal man beholde dem som faktiske, krever de at Jesus overlevde korset. Denne type kristendomskritikk betviler altså kildenes enstemmige vitnesbyrd om at Jesus faktisk døde på korset.
    Continue reading  Post ID 42


  • Når døden har inntruffet

    Ett hvert dødsfall er en katastrofe for dem som rammes av det. Et dødsfall i familie eller vennekrets oppleves vanskelig og smertefullt for de aller fleste, selv om det i noen tilfeller også kan føles litt som en lettelse – for eksempel etter et langt sykeleie. Det beste i forhold til sorgprosessen er å gi seg lov til å sørge, og at andre gir en mulighet til å få snakke om den avdøde og de følelser en kjenner på i etterkant.

    Det er viktig å våge å sørge, og å dele sorgen med hverandre. Å ha noen å snakke med eller sitte stille sammen med, oppleves ofte veldig godt. En må også huske på at barn og sørger. De har i likhet med voksne – ja, egentlig ofte enda sterkere – behov for noen å snakke med. De uttrykker gjerne sine følelser litt annerledes enn voksne, men må inkluderes i sorgprosessen.
    Continue reading  Post ID 42


  • Filosofiske gudsbevis

    Innledning

    «For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
    Rom 1, 19-20

    Kan vi teoretisk sett i det hele tatt underbygge en påstand om Guds eksistens på en filosofisk måte? Her må jeg først si at jeg ikke tror at denne gjennomgangen vil kunne overbevise alle som tviler på Guds eksistens. Dette er ment som en smakebit med noen få element fra filosofiens verden. Jeg vil trekke fram noen av de mer kjente argumenter uten å ville rangere dem mot hverandre. Jeg har mine preferanser og andre vil ha sine, litt ut fra bakgrunnen vi har. Noen argument har premisser som kan diskuteres mye mer, men det tar ikke denne lille innføringen sikte på her.
    Continue reading  Post ID 42


  • I Kristus

    Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
    Continue reading  Post ID 42


  • Om Kjærlighet

    Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
    Continue reading  Post ID 42