I tro og tvil denne uken ser vi på en artikkel av professor Skarsaune om Jesusseminaret og Thomasevangeliet
Podcast: Play in new window | Download
- Category Archives Tro og tvil podkast
-
-
Podkast: Dødehavsrullene – myter og fakta
I dagens tro og tvil ser vi på Dødehavsrullene, mytene rundt dem og de faktiske forhold
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Davincikoden – myter og fakta om Jesus, kirkemøter, Bibel og Sionsordenen
I dagens podkast snakker vi om den kjente boka og filmen Davincikoden og en del av dens påstander rundt Jesus, kirkemøter, Bibelen og Sionsordenen
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Hva vil det si å tro ifølge kristendommen?
I dagens tro og tvil skal vi se på hva det vil si å tro i følge kristendommen
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Hva skjedde egentlig på de første kirkemøtene?
Hva skjedde egentlig på de første kirkemøtene? Dette er innfalsporten til dagens episode av tro og tvil sin podkast.
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Finnes bare en sannhet eller er alle livssyn like gode?
I dagens podkast i Tro og tvil ser vi på temaet om det finnes bare en sannhet, eller om alle livssyn er like gode?
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Kanonisering av Bibelen – sensur eller tilfeldigheter?
I dagens episode skal vi se litt på hvordan Bibelens ble til som den boksamlingen den er. Ble den til på tilfeldig vis? Eller var det en maktkonspirasjon og sensur som lå bak?
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Hvorfor jeg tror og ikke tror
Dagens podkastepisode er av det litt mer personlige slaget. Det er en liten vandring av noen av momentene til undertegnede for å tro – og ikke tro.
Podcast: Play in new window | Download
-
Podkast: Den ekte påskekrimmen
Her kommer vår egen påskespesial med tittelen den ekte paskekrimmen!
Podcast: Play in new window | Download
-
Har jeg makt?
Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med «gønner’n» klar og musklene beredt til å flekses… Tøft.
Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger. Eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt. Men er det ikke samtidig nokså hjelpeløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig mest en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet? Det er en hul makt som kan påvirke med tvang og press, men ikke som heier frem og skaper liv.
Podcast: Play in new window | Download
-
Har jeg verdi?
Har jeg verdi er dagens tema. Men først av alt. Hvorfor gidde snakke om oss og verdi i det hele tatt? Jeg vil innledningsvis bare nevne to dystre fakta for å illustrere temaet rundt menneskers verdi. I konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig ble det samlet inn store mengder med proteser, gulltenner, hår, klær – og hud – fra gasskamrenes ofre for salg eller bruk i industrien. I 2002 døde 494 på grunn av selvmord i Norge. Mange suicidale føler seg verdiløse.
Verdi er på mange måter blitt et pompøst honnørord. Man skal bygge på verdier, ha verdidokument, være verdibevisst med mer i næringsliv og politikk. Og så snakker en om menneskets verdi. Men hva er det i så fall som gjør oss bråkete apekatter så verdifulle? Er vi egentlig verdifulle i det hele tatt? Hvorfor er vi i så fall det?
Podcast: Play in new window | Download
-
Hvem er jeg? «Bare» et dyr?
Hvem eller hva er vi egentlig? Et menneske sier vi kanskje kjapt og greit. Men hva vil nå det si? Hva er et menneske? Vi kjenner alle til noen grove trekk fra evolusjonslæren, og har vel hørt noen rykter om Darwin: På et eller annet vis oppstod altså den første encellede organisme. Vi fikk ved et forbløffende og usannsynlig sammentreff av ideelle omgivelser liv ut fra den livløse materien. Denne cellen begynte så å dele seg i to, og etter mange delinger så fikk vi noen celledelinger som hadde noe avvik – hva vi i dag kaller mutasjoner – fra morcellen.
Etter hvert får vi flercellede organismer. Tiden går og det blir mange forskjellige arter. Fra enkle mikroorganismer til forskjellige plante- og dyrearter, først i havet og så – det store skrittet – da det første dyret steg fra vann opp på landjorden. Først kravlende på bakken. Senere begynner noen av dyrene å reise seg. Vi kan nå dele dyrene inn i flere hovedgrupper, og en av disse er pattedyrene. Der finner vi i dag så ulike dyr som blåhval, rotter, geiter og aper.
Podcast: Play in new window | Download
-
Klassisk egyptisk religion
Denne artikkelen tar for seg eldre egyptisk religion og er starten på en serie artikler om forskjellige religioner hvor vi begynner med mange av de klassiske og utdødde religonssystemene.
Egyptisk religion fra førkristen tid strekker seg over mer enn 3000 år hvor det kan skjelnes flere forskjellige kulturelle epoker. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag vil kapittelet om egyptisk religion nok være fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom for en del lesere.