• Category Archives Ukategorisert
  • Vi endrer litt publiseringsrytme et par måneder

    Som dere så forrige uke har vi nå en liten endring med tanke på at vi siste halvår har hatt en tredelt struktur med første uke publisering av nytt innlegg, neste uke har vi podkast av samme innlegg og tredje uka en astronomipodkast. For et par måneder vil vi bare legge ut podkaster. Det er rett og slett fordi det er såpass mange skriftlige artikler vi ønsker få ut på podkast også. Men vi har mye upublisert tekst om både religionshistorie, kosmologi, kortere artikler rundt tro og tvil med mer så rundt juletider vil det komme nye tekster ut også. Astronomipodkasten vil for øvrig også nå bli en månedlig podkast fremover.


  • Oppdateringer på nettsiden

    Som dere ser har vi satt i gang en podkast om astronomi. Om en ukes tid vil vi også sette i gang en hovedpodkast hvor vi legger ut artikler og stoff fra Tro og tvil. I første omgang bilr det en del av de kortere artiklene fra kategorien korte tanker om tro og tvil. Så vil vi komme til de andre temaene etter hvert.

    I forbindelse med dette så vi at en del tekster måtte oppdateres i den kategorien. De eldste tekstene er fra år 2000 og trengte litt trimming. Vi har derfor fjernet alle artikler fra den kategorien. Grafisk har en del også blitt rot ved overgangen til WordPress så vi rydder litt i det samtidig. Artiklene blir lagt ut på nytt fortløpende, samtidig som det kommer en ny podkastepisode om dem. Vi får da også med historikken med tidligere spørsmål og replikker.


  • En stjerne dør – hvite og sorte dverger, røde kjemper og superkjemper

    En stjerne tilbringer 90% av livet i hovedserien hvor den er stabil og har en normal fusjonsprosess av hydrogen til helium. Hvor lenge en stjerne «lever» avhenger av dens størrelse. De minste stjernene kalles røde dverger og har ca halvparten av solas masse. Disse har en svært lang levetid som kan vare 1 – 12 trillioner år. Derfor har enda ingen røde dverger rukket å slukne. Store giganter kan leve i «bare» 10 millioner år, mens vår egen sol er på midten med 10 milliarder år. Forskjellene her går på hvor mye av massen som stjernen bruker i fusjonsprosessen, samt hvor mye som forbrennes på en gang. Hos en middels stor stjerne som solen vil bare en del av gassen forbrennes i kjernefusjon. Den indre energien presser ikke kjernemassen helt ut til overflaten og det er bare strålingsenergi som trenger helt ut. De mindre stjernene har både mye mindre forbruk på en gang samt at de røde dvergene får brent all hydrogenet med at hele stjernemassen blandes med seg selv.

    Etter hovedserien går stjernene gjennom en mellomfase hvor de eser ut som kjemper. Stjerner på opp til 6 solmasser blir de hva vi kaller røde kjemper, og de enda større stjernene blir til superkjemper. Deretter vil de røde kjempene etter en avskalling gå over til å bli hvite dverger. De er egentlig ikke stjerner stjerner lenger da fordi de ikke lenger har en fusjonsprosess, men er stjernerester som nøytronstjerner og sorte hull. De hvite dvergene vil gradvis avkjøles over svært lang tid og ende opp som en såkalt sort dverg. Superkjempene derimot har en mer voldsom avslutning på livet. De ender opp med en supernovaeksplosjon. Hvor mye solmasse som er igjen etter supernovaeksplosjonen vil avgjøre om de ender opp som nøytronstjerner eller sorte hull.

    Continue reading  Post ID 966


  • Hva betyr egentlig den treenige Gud for oss?

    Ganske mange tenker litt hva så i forhold til teologien rundt den treenige Gud. Så hvorfor bråke med dette og gjøre alt så vanskelig? Svaret til kirken er egentlig ganske enkelt på hvorfor: Fordi som vi har sett er den utkrystallisert som et konsentrert begrep rundt Bibelens samlede vitnesbyrd om Gud. Og kirken regner Bibelen som autoritativ om Guds vesen. Vi snakker ikke bare om perifere avsnitt heller i Bibelen, men nøkkelhistorien om Jesu liv som skildrer et samspill som vi har sett på tidligere.

    Men «hva så» fortjener noen flere betraktninger. Ok, så er Gud treenig. Hva er forskjellen for meg eller troen om han er treenig eller ei? Flere aspekt med den kristne tro kommer først «på rett plass» med en treenig Gud. Forsoningen med Gud slik vi for eksempel ser i 2. Kor 5, 19 er en av dem: «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.» Gud Faderen tok selv initiativ for å bygge bro over den avgrunn som er mellom oss og Ham. Jonas Qvarsebo kommenterte i noen ukesbrev 2002 at det ofte i en forenklet forkynnelse bygges en mur mellom Jesus og Faderen, hvor Faderen er vred og hellig og egentlig umulig å gjøre fornøyd. Derfor måtte nærmest Jesus gripe inn med å dø for å blidgjøre Gud Faderen. Vi sitter da ikke igjen med bildet av faren til den bortkomne sønn som Jesus lærte oss, men et bilde av den sinte Gud som må ha betaling. Det høres ut som Gud Faderen er en passiv mottaker av Jesus sitt offer. Men sannheten er at forsoningen er Guds handling mot oss. Gud er ikke vår fiende som trenger blod for å blidgjøres. Det er vi som er Guds fiende, som trenger at Gud dør for oss. Dette og med det også Guds kjærlighet kan tåkelegges med forenklinger ift Gud Fader som dommer og Jesus som forsoner. Gud Faderen lider også på korset for oss og ikke «bare» Jesus! Det er ikke bare Jesus som skilles fra Faderen, men Faderen også fra Sønnen. Hele guddomens fylde lider for å få fellesskap med oss.

    Continue reading  Post ID 966


  • Versjon 3.0

    Vi har i påsken gått over til en endret design for å få bedre kontroll med en del tekniske aspekt på siden. Det er foreløpig ikke mye penere enn forrige versjon, men vi trengte utvide kategorier og forskjellige ting som vi ikke kunne tidligere. Artikler vil gradvis også oppdateres og vaskes i forhold til blant annet en del grafikk som forsvant i forrige versjon jamfør 1.0.

    Apropos det så er nå den store treenighetsartikkelen under Liv og teologi –> Gud tatt ned. Den er omfattende oppdatert og revidert og vil gradvis publiseres på nytt i en forhåpentligvis litt mer leservennlig struktur. Første artikkel her kommer om en uke.

    Døden er også flyttet vekk fra «Liv og teologi» og lagd som en ny hovedserie, noe blant annet dens popularitet gjør den fortjent til. I tillegg rulles en ny serie gradvis ut som er litt på siden av temaet ellers: Astronomi. Med bilder og grafikk er det over 50 sider materiale her og vi håper det blir til glede for noen og samtidig ikke blir forstyrrende for andre i forhold til vårt hovedfokus. Gi tilbakemelding på hva dere mener om denne serien som en del av Tro og tvil sin portefølje.


  • Døden oppdatert med gammelromerske hinsidesforestillinger

    I artikkelserien om døden er en veldig kort beskrivelse av gammelromerske begravelsesskikker og hinsidesforestillinger lagt til. Om få uker utvider vi med dødsforestillinger fra tiden preget av hellenistisk filosofi; nypatogerisme ect, og som vanlig vil vi etter det legge ut en mer helhetlig artikkel under verdensreligionene under apologetikk og kunnskap om romersk religion.


  • Ondskap og terror

    I dag ble Norge for første gang i moderne tid rammet av et større terrorangrep. Vi fikk først se galskapen gjennom en bombe som har drept minst syv mennesker i Oslo. Litt senere kommer melding om mer galskap med at en person har begynt å skyte på deltakere på ungdomsleiren på Utøya.
    Det er surrealistisk å se på skjerm eller i gatene, og for de som rammes helt ubeskrivelig. Vi vil sende vår medfølelse med alle som er blitt rammet direkte eller indirekte og oppfordre til at vi tar ekstra vare på hverandre i tiden fremover.


  • Død og liv

    Av og til får du påminnelser om liv og død, begynnelse og avslutning, glede og sorg omtrent samtodog. Sist helg hadde jeg to meldinger å gi min farmor. At hun skulle bli oldemor igjen og at min grandtante var død. Denne uka var det ultralyd en dag og begravelse et par dager senere. En påminnelse om det fantastiske som livet er. Og hvor sårbart ting er. Hvor verdifull tiden vår er.  Om viktigheten av å leve. Ønsker alle en god helg!


  • Lansering av ny side!

    Da er den nye versjonen ute på nett! Etter noen ukers intens arbeid, er vi altså ute med en total relansering av Tro og tvil. Dette må vi særlig takke Kjetil M. Bergem for, som har gjort en stor innsats for opprydningen!

    Endelig har vi fått skikkelig system med mulighet for å gi kommentarer til hver enkelt artikkel på en god måte, innebygd søkemotor for å finne interessante artikler, endelig en designløsning vi er komfortable med, og så videre. Vi håper endringene vil falle i smak, og at siden med dette skal bli lettere og mer fristende å bruke.

    Ønsker noen å komme med egne artikler til nettsiden tar vi gjerne imot dette. Bruk  kontaktskjemaet i kontakt oss. Er det en artikkel skrevet i Word/PDF ect så ordner vi det som vedlegg på epost. Vi kan ta i mot alle filtyper. Ris eller ros eller forslag til artikler tas også imot med takk!