• Judasevangeliet – fordummende først og sist

    Publiseringen av det såkalte ”Judas-evangeliet” har fått mye oppmerksomhet i media. Dessverre antyder nok atskillig av dette en mangel på innsikt i historisk kildebruk og Det nye testamentets tilblivelse. Enkelte synes også å henge seg på for å fremme en agenda, som Skavlan og Jespersen i ”Først og sist” fredag 7. april.
    Continue reading  Post ID 31


  • Innledning

    Innledning


    «Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» Bibelens 1. Korinterbrev 15, 26

    Hva er døden? Hva skjer når vi dør? Og hva skjer etterpå? Dette har opptatt mennesket fra de tidligste tider. Vi har en naturlig redsel for det ukjente, og hva er vel mer gåtefullt enn døden? Og hva er vel mer vondt enn å måtte ta farvel ved graven til våre aller kjæreste? Er døden den endelige stopp eller en ny begynnelse? Hvordan har man opp gjennom historien i forskjellige religioner betraktet døden? Hvordan møter vi noen som sørger? I denne artikkelen vil vi prøve å vandre litt gjennom disse spørsmålene. Hvert kapittel starter med en innledende del som tar for seg temaet i veldig grove trekk, med mer utdypende info i underkapittel.
    Dette er en samleside i forhold til tematikk som har med døden å gjøre. Den vil derfor inneholde veldig forskjellige vinklinger – i forhold til praktiske og mellommenneskelige ting, religionshistorie rundt døden, kristendommens forståelse av livet etter døden og døden som ett fysiologisk fenomen. Kom gjerne med tilbakemeldinger på ting du reagerer på, vil ha utdypet eller savner i artiklene.


  • Når døden har inntruffet

    Ett hvert dødsfall er en katastrofe for dem som rammes av det. Et dødsfall i familie eller vennekrets oppleves vanskelig og smertefullt for de aller fleste, selv om det i noen tilfeller også kan føles litt som en lettelse – for eksempel etter et langt sykeleie. Det beste i forhold til sorgprosessen er å gi seg lov til å sørge, og at andre gir en mulighet til å få snakke om den avdøde og de følelser en kjenner på i etterkant.

    Det er viktig å våge å sørge, og å dele sorgen med hverandre. Å ha noen å snakke med eller sitte stille sammen med, oppleves ofte veldig godt. En må også huske på at barn og sørger. De har i likhet med voksne – ja, egentlig ofte enda sterkere – behov for noen å snakke med. De uttrykker gjerne sine følelser litt annerledes enn voksne, men må inkluderes i sorgprosessen.
    Continue reading  Post ID 31


  • Døden som fysiologisk fenomen

    Denne delen kan kanskje, selv om den slett ikke er ment slik, virke teknisk og kald i forhold til smerten døden gjerne innebærer for oss. Da kan en bare hoppe over dette kapittelet helt. Særlig avsnittet om hva som skjer med kroppen etter døden, er ikke ment at alle skal lese og kan virke ubehagelige for noen. En går ikke glipp av noe vesentlig i forhold til den videre diskusjonen med å hoppe over hele det delkapittelet. Grunnen til at det er med, er for å gi en avmystifiserende beskrivelse av døden, og fordi en del er opptatt av å vite også det.
    Continue reading  Post ID 31


  • Hva venter etter døden?

    (Oppdatert senest 23/11-13 med hellenistiske hinsidesforestillinger)

    Dette er et av menneskehetens store mysterier, hvor vitenskapen kommer helt til kort og ikke kan si oss noe siden det ikke er noen empiriske data å forholde seg til. Dermed er vi over i troens sfære. Ateismen – hos oss gjerne i et profanhumanistisk eller naturalistisk livssyn – mener at alt er slutt når vi dør. Da forsvinner vår identitet og det eneste som er igjen fra oss – og som man poetisk kan si lever videre – er når vi som jord skaper grobunn for nytt liv i naturen.
    Men de aller fleste tror på noe utover hva vi kan sanse. Gjennom tidene har forestillingene om hva som venter etter døden variert mye. Metaforene og tankene har vært mange og svært varierte. Et kjennetegn som går igjen i mange hinsidebilder er tanken om at det er en tilværelse etter døden, og at det finnes flere skjebner etter døden. I vår tid ser vi tendens til en religionsblanding hvor en del lager sin egen forestilling og plukker fra forskjellige – og ofte motstridende – trossystem. For eksempel tror noen i Vest-Europa – særlig i den såkalte alternativbevegelsen – på en form for sjelevandring eller reinkarnasjon. Her har man hentet en del fra østlig religiøsitet, som ser på reinkarnasjon som del av en ond syklus som må brytes, og gjort det til noe positivt med egenverdi.[1] En del tror på sjelens udødelighet og en rent åndelig tilstand etter døden. Kristendommen forkynner en oppstandelse også av kropp. Udødelighet er heller ikke del av kristen tro, men en gjenreisning til nytt liv etter døden. Bibelen beskriver dette som ett evig liv uten sorg eller forgjengelighet i fellesskap med Kjærligheten.

    Her vil det komme en del stoff omkring menneskers forestillinger rundt dødsriket, fra gammel egyptisk og persisk religiøsitet og framover til de moderne trossystem. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre i samme trossystem, for eksempel Zarathruismen. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag flere trossystem nok virke fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom.
    Continue reading  Post ID 31


  • Rystende avsløringer? Sionsorden, Davincikoden og den hellige gral

    ”Den mest rystende avsløringen de siste 2000 årene”: Fra Da Vinci-koden til Den Hellige Gral.

    I mai 2004 utkom på norsk en av de største salgssuksesser de senere år: Dan Browns Da Vinci-koden. I de fleste norske aviser var kulturredaktørene kloke nok til ikke å sende boken til anmeldelse av en faghistoriker. De forutså vel at boken i så fall, med hensyn til sine historiske påstander om faktiske forhold, ville blitt slaktet, og det er jo ikke interessant lesning. Dermed gikk boken enten til de vanlige anmeldere av kriminallitteratur, og de gav den glimrende kritikker for dens plot; eller til de ordinære litteraturanmelderne, som syntes den var nokså middelmådig som roman betraktet. Men alle anmeldere lot seg imponere av det store research-arbeid som var nedlagt i boken. For det hadde de jo ingen muligheter til å overprøve!
    Continue reading  Post ID 31


  • Jesusseminaret & Thomasevangeliet

    På jakt etter den historiske Jesus

    Siste halvdel av 1800-tallet var Jesus-forskningens første glansperiode. Omsider skulle all kirkelig overmaling av Jesus-bildet fjernes, og man skulle avdekke det opprinnelige og historiske bildet. I 1906 utga Albert Schweitzer en berømt bok, der han både skildret denne forskningen, men også gjorde opp en slags status. Og her var Schweitzer ikke nådig. Han mente å påvise at forskningens bilde av Jesus ikke var mer historisk enn det kirkelige bildet man hadde avskaffet. Ønsket om å finne en mann de likte, hadde fått forskerne til å tegne en Jesus i sitt eget bilde. De hadde for eksempel fjernet alt som smakte av dommedag, verdens undergang og endetid i Jesu forkynnelse. Men Schweitzer mente dette var helt sentralt hos den historiske Jesus. Mange av de forskerne som lot seg overbevise av Schweitzer, mistet entusiasmen for å beskjeftige seg inngående med den ”historiske Jesus.”
    Continue reading  Post ID 31


  • Fiksjon og fakta i Da Vinci-kodens fremstilling av kristendommen

    1. Dan Browns bestselgende thriller Da Vinci-koden er, som thrillere flest, en fiksjonsbok. Kriminalfortellingen er oppdiktet, og handlingens personer er oppdiktede. Men to av de oppdiktede personene i boken, Harvard-professoren Robert Langdon og grals-jegeren Leigh Teabing, fremsetter historiske påstander om personer som ikke er oppdiktede: Jesus, Maria Magdalena, keiser Konstantin, osv. De uttaler seg også om hendelser som ikke er oppdiktede, men som faktisk har funnet sted: avgrensningen av Det nye testamente, kirkemøtet i Nikea, funnet av Dødehavstekstene, funnet av Nag Hammadi-tekstene, osv. De uttaler seg også om disse tekstenes innhold og betydning. De tolker også velkjente kunstverk, som for eksempel Leonardo Da Vinci’s ”Nattverden”. Og de hevder at det de sier om alt dette, er det stor enighet om i moderne forskning. Det er bare katolske forskere som forsøker å hindre disse nye resultatene fra å bli kjent. I virkeligheten er også de katolske forskerne klar over sannheten i de nye ”forskningsresultatene”, de tør bare ikke innrømme det. Svært mange lesere av Da Vinci-koden tar alt dette for god fisk, og er overbevist om at de, etter lesningen av boken, er blitt oppdatert på det nyeste nye innen historisk og kunsthistorisk forskning.
    Continue reading  Post ID 31


  • Filosofiske gudsbevis

    Innledning

    «For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
    Rom 1, 19-20

    Kan vi teoretisk sett i det hele tatt underbygge en påstand om Guds eksistens på en filosofisk måte? Her må jeg først si at jeg ikke tror at denne gjennomgangen vil kunne overbevise alle som tviler på Guds eksistens. Dette er ment som en smakebit med noen få element fra filosofiens verden. Jeg vil trekke fram noen av de mer kjente argumenter uten å ville rangere dem mot hverandre. Jeg har mine preferanser og andre vil ha sine, litt ut fra bakgrunnen vi har. Noen argument har premisser som kan diskuteres mye mer, men det tar ikke denne lille innføringen sikte på her.
    Continue reading  Post ID 31


  • Davincikoden (oversiktsartikkel)

    Myter og fakta om Jesus, kirkemøter, Bibel og Sionsordenen

    I mai 2004 kom en spenningsroman på norsk som skulle lage store overskrifter i avisene med sine sensasjonelle avsløringer. Mange av dere har kanskje lest Davincikoden og de fleste har hvert fall hørt om den. Visste dere at Jesus egentlig var gift og fikk barn? At en mystisk hemmelig orden kalt Sionsordenen – hvor Davinci, Newton med flere var med og at de fordekte sannheten om Jesu etterkommere gjennom i 2000 år? Eller at kirken selv konspirerer i stor stil, gjennom systematisk knebling av avvikende evangelium og suspekte kirkemøter? Og ikke minst at Jesus aldri døde på korset?
    Continue reading  Post ID 31


  • Dødehavsrullene – myter og fakta

    I 2004 utga Bazar Forlag en norsk oversettelse av en gammel internasjonal bestselger fra 1982, Hellig blod, hellig gral, skrevet av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln. Med fynd og klem presenterte forlaget boken som ”Den mest rystende avsløringen de siste 2000 årene”. Forlaget fortiet at det kildegrunnlag boken bygget på, i tiden mellom 1982 og 2004 var blitt grundig avslørt som en eneste stor bløff. Dermed faller også grunnlaget vekk under det historiske plottet i forlagets andre store salgssuksess, Dan Browns Da Vinci-koden.
    Continue reading  Post ID 31


  • Sjukdom og Jesu soningsdød

    Det vi skal ta føre oss i dette studiet er ikkje spørsmålet om Gud lækjer menneske i dag; for det trur vi både på grunn av det Guds ord seier (Mark 16, 18; Jak 5, 14) og vitneprov frå menneske. Spørsmålet er heller om Jesus la grunnlaget for både helsa og frelsa vår då han døydde på korset.
    Continue reading  Post ID 31


  • I Kristus

    Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
    Continue reading  Post ID 31