• Tag Archives astronomi
  • Uranus

    uranusUranus er den turkise klinkekula som ”ligger på sida” og den ligger dobbelt så langt borte fra sola som Saturn ved 19,6 AU. Vi kan så vidt se Saturn med det blotte øye. Den har en jevn blåfarge og ser nesten ut som polert marmor. Blåfargen får den ut fra at den består av så mye metangass. Metan reflekterer blått og grønt fra sollyset. Ut fra observasjoner kunne vi tro det var en datategning da det er en så jevn overflate på Uranus.

    Uranus er en is-gasskjempe med en diameter ca 4 ganger større enn jorda. Den er sammen med Neptun av en litt annen type enn Saturn og Jupiter. I tillegg til mye Helium og Hydrogen har de vann, metan, ammoniakk og spormengder av hydrokarboner. Overflaten består mest av gass i isform samt en del stein.

    Continue reading  Post ID 871


  • Saturn

    saturnNesten dobbelt så langt vekk fra Jupiter som Jupiter er fra sola finner vi Saturn ved 9,5 AU. Den er ringenes planet og kalles av mange den vakre planeten. Men bak Saturns skjønne ytre finner vi voldsomme værsystem og spennende måner og ringer. Den fine ringen rundt er egentlig flere ringer og vi kan hvert fall dele dem i 9 regioner. Ringene består av isklumper og ispartikler som suser rundt i 30.000 – 60.000 km i timen. De indre ringene snurrer raskest. Ringene er større enn 21 jordkloder satt side om side! Det tar 2 døgn med et raskt romskip å komme fra den ene til den andre siden av ringene. Selv om de er brede er ringene også veldig tynne. De er bare litt høyere enn en etasje.

    Continue reading  Post ID 871


  • Jupiter

    jupiterDobbelt så langt vekke fra sola som dvergplaneten Ceres, finner vi Jupiter ved 5,2 AU. Jupiter er den ubestridte kjempen i vårt solsystem. Den har 11 ganger jordas diameter og du får plass til 1000 jordkloder inni Jupiter. Jupiter er 317 ganger større enn jorda. 70% av planetenes sammenlagte masse tilhører jupiter og den har 2,5 ganger større masse enn alle de andre planetene til sammen. Vi kan se Jupiter med det blotte øyet og den er det fjerdmest lysende objekt på himmelen etter sola, månen og Venus.

    Jupiter er en beskyttende storebror for oss ved at den fanger opp mange asteroider som ellers kunne havna mot oss. Men samtidig kan Jupiter dra en del asteroider ut av bane og slenge den innover mot de indre planetene. Men i sum har vi nok absolutt tjent på at den har ”rydda” solsystemet sammen med sola selv. Man regner med det er 8000 ganger med meteornedslag på Jupiter enn på jorda. Planeten er som en frisbee med sin store gravitasjon, den ”slenger” noe innover og noe utover av objektene som kommer i dens nærhet. Den kaster fra seg ting med en hastighet på 48 km per sekund, raskere enn ei kule!

    Continue reading  Post ID 871


  • Mars

    marsMars er den fjerde planeten i solsystemet. Vi kan se Mars med det blotte øye som en liten rød stjerne og den kalles den røde planeten. Det er fordi den har mye jernoksid på overflata. Vi snakker rett og slett om jernrust som svever rundt i atmosfæren og på bakken. Mars har mange likheter med jorda, men og noen avgjørende forskjeller. Den viktigste er kanskje at den har ingen indre aktivitet i form av platetektonikk og vulkansk aktivitet. Dermed har Mars heller ingen magnetfelt. Det igjen vil si at den har ingenting som beskyttet atmosfæren fra å bli presset ut i rommet over tid av solvindene. Vi ser da også at Mars i dag har nesten ikke atmosfære, selv om det ser ut til at den har hatt det tidligere. Det meste av atmosfære den har er karbondioksyd (95,32%). Ellers finner vi i atmosfæren 2,7% nitrogen, 1,6% argon, 0,13% oksygen,  0,07% karbonmonoksid, 0,03% vanndamp, 0,01% nitrogenoksid og små spormengder av neon, krypton, xenon, ozon og metan. Det at vi finner metan kom veldig overraskende på de fleste da metangass er ustabil. Den kommer dermed antakelig fra en gasskilde fra de siste hundreårene som  vulkansk aktivitet, kometnedslag eller mikroorganismer på planeten.

    Continue reading  Post ID 871


  • Jorda og månen vår

    tellusDet er med god grunn vi kaller den tredje planeten i vårt solsystem for den blå planeten, ¾ av jorda er dekket av vann. Jorda er også den blå planeten med tanke på den blå himmelen vi ser. Dette er fordi nitrogen spalter ut det blå spekteret av sollyset.

    Jorda er 145 millioner km, 1 AU, fra sola. Lyset tar 8 minutter å gå fra sola til jorda. Vi har sett at solas magnetfelt skifter hvert 11. år. Jordas felt skifter også, men mye saktere. Det går mellom 5000 og 50 millioner år mellom hver gang, og forrige gang var for ca 740 000 år siden. Jordas magnetfelt har sammenlignet med sola bare 1/50 av styrken, men betyr enormt mye for vår overlevelse. Det gir en effektiv beskyttelse mot det meste av solvinden som dermed går utenom jordas overflate, litt som når vannet går på siden av en båt.

    Continue reading  Post ID 871