• Velkommen til tro og tvil!

    Denne nettsiden tar for seg mange forskjellige spørsmål som har med religion, hvem vi er, døden, astronomi og kristen tro å gjøre. Du finner noen av de nyeste artiklene og podkastepisodene våre under.

    Du kan også navigere gjennom menyen øverst for å velge hvilke kategori du er interessert i å lese mer om. Fra mobil trykker du på plusstegnet til venstre for menu for å få frem menyen. Fra pc og nettbrett med større oppløsning vil du se menyene direkte og velger du dem så kommer det frem undermenyer.

    Under apologetikk og religionshistorie er diverse apologetiske artikler rundt alt fra myter rundt heksebrenning til Davincikoden å gjøre. Her har vi også en større serie med en religionshistorisk vandring gjennom religionene i verden.

    Astronomiseksjonen har ute fire serier om vårt solsystem, vandring utover i universet, stjerner fra fødsel til død og den som nå rulles ut er om kosmologi.

    Med døden tar vi nøkternt for oss ting som har med døden å gjøre – alt fra hva som skjer med kroppen til praktisk info om en er pårørende eller har barn som sørger.

    I korte tanker om tro og tvil er det litt kortere artikler rundt identitet, tro og livssyn. Med liv og teologi er det større artikler og blant annet en stor serie rundt den treenige Gud.

    Har du kommentarer til artiklene eller spørsmål så ta kontakt! 🙂

  • Langfredagsvalg

    I dag er det langfredag. En dag som i følge kristendommen inneholdt mange valg. Og som bærer med seg valg gjennom mangfoldige generasjoner og til oss i dag.

    Dagen starter allerede kvelden før. Først med at noen velger å gå i tro på en beskjed fra Jesus og slik finner et fint lokale til å ha måltid i. Så med en gruppe mennesker som valgte fellesskap og deler mat og drikke. Og hvor de i dette måltid gjør en handling som blir et rituale som holdes ved like flere tusen år senere på en forening mellom Gud og mennesker.

    Litt senere på natten har vi et valg av Jesus om å gå smertens vei for å oppfylle en frelsesplan. Selv om det kostet ham dyrt på så mange vis.  Det etterfølges av et valg om å ikke bruke vold mot de som skulle ta ham, men heller helbrede en av overfallsmennene.

    Han velger å ikke forsvare seg da han vet at det er en større kamp å kjempe. Vi ser her en Gud som velger å la seg spotte på og foraktes. Som lar seg bli slått, spyttet på, pisket og kledd naken. Og som velger å frivillig dø en særdeles smertefull og langsom død. Og ikke minst vi ser at Jesus velger smerten i å bli forlatt av Faderen i dette treenighetens mysterium, tydeliggjort i «hvorfor har du forlatt meg?»

    Men det er flere valg som gjøres denne dagen. Judas valgte å forråde sin mester før han hengte seg selv. Peter benektet kjennskap til Jesus da motet sviktet, men han forlot ikke Gud og ble heller ikke forlatt av Gud. Tvert imot valgte Jesus han til å være klippen i kirken sin. Josef fra Arimatea valgte å ta til seg mot og be om å få Jesus sin kropp til å legge i gravhulen han hadde kjøpt til seg selv. Øversteprestene valgte å overse hva som var rettferdig for å få ryddet unna en motstander som de misunnet og kanskje fryktet. Den mektige Pilatus valgte også å dømme Jesus selv om han visste han var uskyldig. Det var for å redde sitt eget skinn da han for all del ikke ville ha noe opprør i den jødiske provinsen han styrte over. Pilatus var for øvrig veldig ubesluttsom og prøvde hele tiden å skyve avgjørelsene over på andre. Han sendte Jesus til Herodes for å dømmes. Han kommenterte han ikke fant skyld hos Jesus, men stod ikke for det da han fikk motstand. Han valgte å sette den kanskje mest beryktede røveren han hadde i arrest opp mot Jesus og spurte hvem de ville ha fri, i håp om at de ville ha fri Jesus i stedet for den kjente forbryteren Barnabas. Og til slutt så vasket han hendene for å symbolsk vise at han tok avstand og ikke var medskyldig i drapet på Jesus. Noe han selvsagt var i sin feighet og unnfallenhet. Og vi har folkemengden som lot seg opphisse til å kreve Jesus korsfestet og Barnabas frifunnet.

    Apropos Barnabas så vet vi ikke hva som skjedde videre med han og hvilke valg han tok etter at han ble løslatt fra sine lenker. Men kontrasten hvor den skyldige går fri og den uskyldige blir henrettet i stedet er svært tydelig.

    Mange valg som får konsekvenser. Og om en våger tro på Jesu budskap så er det også et valg som endrer alt. For alle. Det blir en tid før og en tid etter. Jesus sitt valg gjør at vi også kan og må velge. Han valgte åpne en gang for alle fellesskapet mellom Gud og mennesker. Nå ikke bare for yppersteprester som kunne tre inn i det aller helligste en gang i året. Eller de få profeter og dommere. Eller bare for de som fysisk var sammen med Jesus mens han vandret rundt som sann Gud og sant menneske. Invitasjonen om det evige fellesskap ble gjort universell og samtidig mer intim enn noen gang tidligere: Gud ønsket et felleskap med oss som brudgom og brud, som en kjærlig far til sine barn. Ikke indirekte gjennom en tornebusk eller gjemt i en støvsky.

    Så er det vårt valg om vi våger tro at vi kan slippes fri fra noen lenker som Barnabas. Om vi tar imot invitasjon til fellesskap.


  • God påske!

    Vi er i gang igjen etter noen måneders pause og vil publisere nye innlegg fremover igjen. Det første blir en liten påskekommentar. Så kommer et gjesteinnlegg med et litt alternativt forslag til formulering av fadervår før vi setter igang med en større serie rundt kristendommens forståelse av død, dødsrike, himmel og helvete.

    Vi ønsker dere alle en riktig god påske!


  • Gratulerer med dagen!

    Vi er kanskje mest vant til å hilse hverandre med god jul i disse dager. Men det er jo en bursdag vi feirer. Og til og med en så spesiell bursdag at det er bursdagsbarnet som over en milliard mennesker tror har gitt gjestene den største gaven.  De tror at julen feires for å glede oss over at Gud lot seg bli til et menneske for å sikre fellesskap med hver enkelt.

    Vi vet det er mange som savner fellesskap. Enten det er et ubestemmelig savn etter noe, en Gud som synes fraværende og taus eller folk som er ekstra ensomme i disse tider. Vi trenger være ekstra oppmerksomme på hverandre. Vi håper dere alle får en god juletid og vil komme sterkere tilbake etter en laber høst med nye artikler blant annet om kristendommens syn på liv, død, oppstandelse, med mer. God jul og et velsignet nytt år!


  • Kort om hellige syndere

    Av og til kan vi virkelig fordreie det opprinnelige budskap. Mange snur for eksempel opp ned på hva Bibelen sier om våre liv. De tenker at vi må først rydde opp i våre synder og tilbøyeligheter, så kan vi få ta20 imot Guds gaver. Men det er jo det motsatte som faktisk står der. Paulus selv lærer oss at det vi ikke vil, det gjør vi. Og at det vi vil gjøre, får vi så ofte ikke til. Dette sa han til de kristne i menigheten i Roma. Men vi skal likevel få ta imot Den Hellige Ånd og la han virke i oss, så vil vi gradvis oppleve at vi blir formet og omformet. Og det er ikke en forming til å bli noen dvaske utvanna kloner, men til å bli oss selv! Ved å bli lik Jesus som Bibelen sier, så blir vi oss selv slik vi er skapt til å være.

    Continue reading  Post ID 1182


  • Noen små søndagstanker

    Her kommer noen små søndagstenker først skrevet og publisert 31.01 2016. Det var så deilig å være på møte eller gudstjeneste i dag at jeg bare må få dele det videre. Jeg var fysisk sliten med en forkjølelse i kroppen som har bestemt seg for å sette seg fast og et døgn bak meg med konstant hodepine. Jeg var også lei meg og skuffa med tanke på en kollega som hadde tillagt meg tanker jeg aldri har hatt og som har prøvd spre mistillit videre.

    Continue reading  Post ID 1182


  • Universets bestanddeler

    Målinger fra WMAP og senere Planck har gitt oss mulighet til å beregne universets alder og bestanddeler. WMAP gjorde at vi beregnet universet til å være 13,7 milliarder år gammelt, og Planck viser det er 13,82 milliarder år. Ut fra Planck ser det ut til at universet består av 68,3% mørk energi, 26,8% mørk materie og 4,9 % ”vanlig” materie. Den vanlige materien er hva vi kjenner til som grunnstoff, planeter, stjerner og oss selv for den saks skyld.

    Vi fant ut at det udelelige atomet ikke var grunnbestanddelen likevel. Først fikk vi en ny forståelse av at atomet består av elektrisk nøytrale nøytroner i kjernen samt protoner. Rundt hadde vi elektroner. Siden så vi på 1960-tallet at også protoner og nøytroner kunne deles videre opp i kvarker hvor oppkvark og nedkvark er de kvarkene som er byggesteiner i vanlige protoner og nøytroner hvor et proton eller nøytron består av en kombinasjon av tre av disse. I tillegg regner en med at vi har topp og bunnkvark, sjarmkvark og særkvark. Navnene sier ingenting om kvarkenes egenskaper egentlig. En fant også måter å beskrive naturkreftene via partikkelfysikk med W- og Z-boson, gluoner, ect. Kvantefysikk viser hvor mystisk den vanlige fysikken kan være, men de andre komponentene er om mulig enda mer mystiske.

    Continue reading  Post ID 1182


  • Hva er bønn? Og hva er det ikke?

    Hva er bønn for noe? Spørsmålet virker relevant da bønn er sentralt, og mange vil vel også si naturlig, i det kristne liv. Noen kjenner på dårlig samvittighet fordi de «får for lite tid» til bønn, mens andre syns det er vanskelig å holde konsentrasjonen for å be. «Alle» syns hvert fall å mene at bønn er noe positivt. Men hva er egentlig bønn?

    Continue reading  Post ID 1182


  • Dødehavsrullene og menigheten bak dem

    En av verdens fremste Qumranforskere Torleif Elgvin tar oss her med på en historisk vandring i forhold til Dødehavsrullene og menigheten som stod bak disse:

    Da din nådetid var inne, valgte du deg ut et folk. Du kom ditt paktsløfte i hu; at de skulle tas ut fra folkeslagene og være et hellig folk for deg.
    Du fornyet din pakt med dem, og stadfestet det med et herlig syn, med ordene som din Hellige Ånd talte, med dine henders verk og med det din Høyre hånd skrev ned, for at de skulle kjenne herlighetens grunnvoller og skrittene mot evigheten. Du oppreiste for dem en trofast hyrde.

    En urkristen bønn fra de tidlige jødekristne? Nei, dette er en bønn fra Dødehavsrullene hundre år før Kristus (1Q34). Men det er intet i denne bønnen som ikke kunne stått i nytestamentet. Og da spør vi oss selv: Hva slags menighet midt i Israel var det som kunne ha en selvforståelse så nær de første jødekristnes? Hva kan denne menigheten og deres skrifter lære oss om den sammenheng Jesus og apostlene sto i?

    Continue reading  Post ID 1182