Språklig kikk på Vår far i himmelen

Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

Vår Far i Himmelen!
Må navnet ditt være hellig.
Må riket ditt komme.
Må viljen din skje på jorden
slik som i Himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Led oss ut av fristelse
til frihet fra det onde.
For Riket er ditt,
og styrken
og skjønnheten
inn i evigheten.

«Fadervår inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner.» – Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200-258) i Kartago sine tanker om Fadervår.Ordene på denne side kan bringe noe nytt inn i denne viktige tekst, for løsning på et problem som ser ut til å ha vært der fra første skriflige utgave, på gresk for omtrent 1950 år siden (og kanskje lenger).Lysteksten du ser på bildet ble satt opp med en projektor mot tårnveggen til Helgerud kirke i forbindelse med en konsert. Nederst ved veien forbi kirken er teksten delvis skjult av trær, men fremkommer mer og mer klart og stor (den var ca. 4m bred) når man gikk gangveien oppover mot kirken. Når man kom innpå, kunne teksten forandre seg sterkt i virkning. Det er en symbolikk og opplevelse i dette, som gjenspeiler virkningen av evangeliets ord ellers; når man kommer nær ordene blir de meget sterkere, helt ulik ordene brukt hver for seg i andre sammenheng.-I ordene i Fadervår har de troende hentet styrke og visdom og mere til i snart 2000 år. Fadervår er et samlingspunkt i våre gudstjenester. Den har vært en viktig del av vårt lands kulturgrunnlag, kjent for de fleste – troende eller mindre troende. Med sitt universelle, gode innhold kan den brukes med et stort utvalg av religiøst ståsted eller gåsted…-Bønnen består av vakre, dype ord, til en livslang mulighet for stadig nye virkende erfaringer av ordene. Den begynner med en innledende tiltale til Gud, etterfølges av en 7-delt bønnedel (6-delt er også brukt med 6.- og 7. Bønnen som en bønn), og en lovprisningsdel til slutt som er lagt til senere, antagelig innen det første århundre.- Men så: Den merkelige uforståeligheten med Fadervår; når man kommer til 6. Bønnen: I den tidligste skriftlige form som er bevart, ble Fadervår skrevet på gresk i Matteus 6:9-13, og i en noe annen, kortere utgave i Lukas 11:2-4 (se oversettelse fra 1978/85 eller tidligere; «Led oss ikke inn i fristelse»). Her ser ordene ut til å ha mistet sin mening, og kan ha skapt uoversiktlig store problemer for de kristne helt inn i vår tid!Grunnteksten kan direkte oversatt skrives: «Og ikke (inn-) før oss inn i fristelse (prøvelse)» [3]. I teksten er det brukt et ord for fristelse (med latinske bokstaver); «peirasmos«. Det kan ha flere betydninger på gresk, men uansett er det en uforståelig teologi med at Gud bes om å «ikke gjøre»; det er vanskelig å tenke seg, når Gud alltid gjør det gode. Den vanligste tolkningen av ordet er «fristelse», og det skal samsvare med hvordan ordet er brukt ellers i tekstene. Derfor blir det også ekstra dårlig teologi nå vi ber Gud: «ikke (inn-) før oss i fristelse«, dvs. ikke gjør det onde mot oss! Bare «fristeren» i Bibelen ellers, og mennesker mot seg selv, og mot hverandre, kan knyttes til dette.-Et motsvar til den uforståelige teologien som dukket opp med den greske utgaven av Fadervår kan være ført i pennen av en som ser ut til å ha en viderekommende innsikt i temaet; Jakob:
Jakobs brev 1:13«Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen», og han slår fast; «Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.Jakobs innsikt viser seg også i hans stadiebeskrivelse av fristelsen, og når han setter opp et fullkomment mål for mennesket: «Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme»-Det kan vises at alle bønneleddene i utgangspunktet er satt sammen av deler fra jødiske bønner på den tiden, og at 6. Bønnen kan se ut til å ha et utgangspunkt i en kveldsbønn fra den «Babylonske Talmud» [6]. Slike bønner kunne formes slik på den tid at en «forsterket meningen» i først å benekte eller takke for noe som Gud uansett ikke gjør, for så å be om det som Gud kan gjøre.Fadervår var forbeholdt de døpte i den første tiden av kristenheten, og ble undratt kritiske blikk og diskusjon ellers som kunne bedre synliggjort den merkelige teologien i 6. Bønnen.

Det kan videre ha virket meget mot sin hensikt at teologer gjennom lange tider har påtatt seg å skrive sine «forklaringer» til 6. Bønnen. Den første jeg har funnet er Tertullian (ca.160-220) i «Om, bønnen» kap. 8. [5] skriver han (min oversettelse): «Led oss ikke inn i fristelse, det vil si; ikke la oss bli ledet av fristeren.» Det er her det ser ut til at den første kvasiforklaring av 6. Bønnen ble gitt skriftlig, og kan ha blitt et utgangspunkt for alle de kvasiforklaringer som dessverre ble skrevet helt inn i vår tid!Tertullian har forøvrig også en del ellers å svare for, med bl.a. sine kvinne- og jødefientlige skrifter og det latinske maktspråk han førte inn i teologien.Martin Luther (1483-1546), i den Lille- og Store katekisme, gir også sitt bidrag til å «forklare» og videre til den forrige paven; Joseph Ratzinger, i sin bok «Jesus fra Nasaret». De skrev gjerne ordrike «forklaringer», men som ikke hadde noe særlig sammenheng med ordene slik de står der i teksten. Denne avstand i «forklaring» av 6. Bønnen og det som faktisk står der, ble tilsynelatende ikke sett på som noe særlig problem? Folk følte seg kanskje som enkle og ulærde i dette når dette ble «forklart», og de likevel ikke hadde mulighet for å forstå, og det er også mye som ikke er enkelt å forstå i dette komplekse tema. Så ba de troende den 6. Bønnen videre i beste mening – mens et slør er blitt liggende i to tusener av år over denne delen av en lysende tekst.-Den 6. Bønnen har en vanskelighet i seg som kan folde seg ut i et større antall av historiske, teologiske og ellers mangfoldige undringsmuligheter; Den 6. Bønnens mysterium:

– Hva var de opprinnelige ordene Jesus talte til folket?
– Hvorfor ble det til en teologisk merkelighet i det spesielt viktige tema, i den greske skriftlige utgave den gang?
– Hvorfor er dette blitt en slik meget langvarig; «teologisk gordisk knute»?En forklaring kunne ha vært at den gresk som ordene er skrevet med på den tiden; koinégresk (mellom klassisk og moderne gresk), hadde en betydning i dette som ikke er kjent i dag, og som gjorde dette langt mindre vanskelig å forstå den gang. I følge en ledende fagperson på koinégresk i Norge; Bjørn Helge Sandvei, som jeg snakket med om dette, er det ikke sansynlig at det var en annen (bedre) betydning i ordene den gang, som ikke er bevart i forståelse senere.

En merkelig uforståelighet ble det i ordene akkurat der – akkurat der, i det spesielt viktige; om impulser til menneskets valg for tanke, til vilje og handling – med mulige fatale konsekvenser!-«Fristelse» kan defineres slik: [1] «Ytre og indre impulser til kortsiktig nytelse og glede som kommer i konflikt med langsiktige mål av høyere etisk og moralsk verdi.» Den «kortsiktige nytelse og glede» kan også være respons på sider ved oss som vi vanligvis ikke har særlig bevissthet om. Ved å følge disse impulser, kan det skade det oss på flere måter. Det er med på å drive oss til overforbruk av jordas ressurser og er kilde til et utall av andre synlige og mindre synlige problemer i vår tilværelse. Med vår tids store utfordringer, særlig i å ta vare på skaperverket, trenger vi en mer fristelsesbestandig tenkeevne!

I 6. Bønnen kommer vi til det store møtet i teologi, filosofi og psykologi, og har i seg teologiske/eksistensielle spørsmål om Guds allmektighet i sammenheng med «menneskets frie vilje»; «det ondes problem» – og videre i psykologiens innsikt i menneskesinnet, som i uoversiktlig stor grad er styrt av impulser.Dette handler om motstridene krefter i mennesket; beskrevet, og opplevd som «lys og mørke».-
Det kan virke klargjørende å dele opp forløpet av en fristelse i 4 stadier:1. stadiet er der hvor vi blir utsatt for ytre eller indre impulser, som kan være i form av sanseinntrykk og tanker som dukker opp, mer eller mindre forutsigelig.Så vil det eventuelt få en reaksjon i oss;
2. stadiet der en kjenner en «behagelig forlokkelse» i disse impulser.3. stadiet er en mer eller mindre bevisst valgsituasjon, som har med hvordan vi velger å forholde oss til denne «behagelige forlokkelse». Det kan også være som en «slapphet i sinnet» til å velge en «minste motstands vei».Menneskets frihet til å velge er noe mange finner komplisert i sine konsekvenser, i forhold til en allmektig Gud. Jeg tenker at det kan dypere forstås som at mennesket har fått en storhet av Gud;i frihet og ansvar for sine valg.Det som er vanskelig å forholde seg til: En «mørkeste kraft» kan her få inngrep i menneskesinnet – og forsterke det dårlige i våre dårlige valg. I en ideologisk og religiøs ramme kan denne kraft være vanskelig å se og gjennomskueog I en gruppe-sammenheng kan det også være egen uoversiktlighet i dette. Viktig er det at en gruppe-sammenheng kan også virke klargjørende i dette.Dette er også om viktigheten av å ha forbindelse med, det indre tenkerom – som all verdens støyende impulser vil vanskeliggjøre for oss! Dette er tidligere benevnt i Bibelen som «lønnkammeret», nå benevnt som «rommet ditt» (Matteus 6:6)I tanken er fornuften og samvittigheten, menneskets «indre hjelpere» til motstand for fristelsesimpulsen. Gamle, almengyldige tekster kan være til uvurderllg hjelp; De 10 bud, og det som er en sammenfatning i Den gyldne regel. Den sanne religionens virke i oss til kjærlighetens mange sider kan i dette stadiet være det som gir tanke til en vilje for å ikke gå videre inn i fristelsen.I 4. stadiet er valget tatt (mer eller mindre raskt gjennom 3. stadiet) og man begynner en kreativ planlegging, i en vedvarende «behagelig forlokkelse» av fristelsenes gjerninger. Når man befinner seg i det som kan kalles et 4. stadium, kan fornuft og samvittighet blitt sløret, og viljestyrken til det gode kan ha blitt redusert –
I en rekkefølge av tanke – vilje – handling har man her kommet til handlingen som et resultatet av fristelsen i form av gjerninger og et mulig, nytt, langvarig tankesett, som kan være basert på en «flytting av grensestener» (Ordspr 22:28). Moralske og etiske grenser fra en eldre og dypere forståelse er utsatt. Det er spesielt farlig å ubevisst flytte disse, slik at de blir flyttet varig; til en ny «normaltilstand». Det er ikke så lett da å velge å gå tilbake gjennom 3. stadium i fristelsen, som man kanskje på vanlig, menneskelig vis, ikke brukte særlig tid på…Vi trenger ord som lyser opp en vei ut av den langvarige virkning av fristelsen i dette stadiet. Med gode ord i bønnen har vi en bedre hjelp til å finne denne vei.-Her har jeg beskrevet en generell gjennomgang av forløpet av en fristelse. Jeg kunne dele opp fristelser i «alvorligshetsgrader», men det får bli opp til den enkelte å mene noe om dette. Det er forskjell på å kjøpe seg en sjokolade for mye (men som det likevel kan være viktig nok å motså fristelsen av), enn de mye mer alvorlige fristelser. Det man f.eks. gjør mot barn, er i følge Jesus noe helt spesielt alvorlig.
-Vår tids bibeloversettere bruker en idiomatisk (meningsnær) oversettelse ved behov på deler av tekstene når de ser et behov for enn større frihet i oversettelsen, f.eks. ved språklige vendinger som ikke lenger er i bruk i resten av samfunnet. Dette er til forskjell fra en såkalt konkordant oversettelse, som er en betegnelse på en ord-for-ord- oversettelse; tettere til teksten. En kokordant oversettelse av 6. Bønnen har vist seg å være meningsløs, og ordene i 6. Bønnen ser også ut til å ha et behov for en oversettelse utover en idiomatisk type, for at dette skal ha mening. I 6. Bønnen ser det ut til å råde en «teologisk unntakstilstand»: Oversetterne har ikke noe «verktøy» i sin «verktøykasse» for å løse dette med vanlige metoder for oversettelse. Hvis man f.eks. går bort fra å be Gud «ikke gjøre» dvs. lede oss (inn i fristelse), hvilken frihet har man da til å be Gud gjøre noe annet, som det er mer sannsynlig at Gud kan gjøre i forhold til fristelser?Det er også en vanskelighet med forskjellen mellom Bibelens ord og vår tids (i hvert fall i vårt land) forståelse av ordet «fristelse», da «fristelse» i språket har også blitt til en «spennende impuls»; noe «krydder i hverdagen» – og hvem trenger ikke det? Det er synd… at vi ikke har et ord for noe som er en «positiv fristelse»; den gode impuls som inspirerer oss til å velge det gode. Kanskje det finnes på et annet språk?»Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem:Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.» (Mark 8:34)Dette kan virke livsfjernt, men det er i motstanden av oss selv; motstanden av vår aksept for fristelser, vi kan finne livet som er i å gå «Veien«; det gamle navn på kristendommen.Han skrev om en vei; Lao Tse (500-600 f.Kr): «Tao Te Ching», med en sammenheng med den senere Vei:
Sterk er den som overvinner andre, men veldig er den som overvinner seg selv.
For det motsatte av fristelse; sa Hanna Winsnes (1789-1872) det slik:Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre!
Jeg tror at utviklingen i tenkning om fristelsens mange komplekse sider ble forstyrret av den meningsløse utgave på gresk av 6. Bønnen, skrevet ned for omtrent 1950 år siden. De troende har ikke kunnet gå dypere inn i ordene, slik man kan med resten av ordene i Fadervår. Noen fikk senere for stor innflytelse på tenkningen innen kristenheten med kvasiforklariger, og det kan ha endret «tenkeklimaet» videre også for andre tema, og ikke minst: Kan det ha gjort fristelsen mindre synlig for å legge til og endre tekstene av kopiskriverne den gang?
Paulus´ brev kan se ut til å ha fått et kvinnefientlig tillegg i 1. Korinterbrev der logikken brytes ved at kvinner får lov til og ikke får lov til å tale i forsamlingen. Det at tillegget er plassert på forskjellige steder i de eldste kopier tyder også på noe som ikke er fra Paulus` hånd. Flere brev kan være tillagt han i ettertid som også ble problematiske for kvinner – og menn!

Kvinnefientlig er også omskrivningen av navnet på den kvinnelige apostel Junia til mannsnavnet Junias (som ingen hadde på den tiden). I følge Paulus i Romerbrevet 16,7, ble Junia benevnt som «blant de fremste av apostlene», sammen med sin mann Andronikos, som også var apostel. Denne omskrivning til et mannsnavn har jeg første gang sett i Martin Luthers oversettelse av Bibelen i 1522 og er heldigvis i ferd med å rettes opp (rettet opp i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet). Mer om dette problemet i nettstedet Junia projectEvangeliet etter Markus kan ha fått et (problematisk) tillegg i avslutningen fra 16:9. Det er to varianter av tillegg…Evangeliet etter Johannes, kan ha blitt omskrevet i Joh 1:18, der dette dukket opp i vår tid i funn av papyrusmanuskripter fra den såkalte «Aleksandrinske manuskriptfamilie«. Endringen er å se fra 1930- til 1978-oversettelsen fra Bibelselskapet. En endring av Joh 1:18 kan se ut til å ha blitt en del av en teologisk strid, der uenighet i forståelse av Jesu natur ble i senter for oppmerksomheten. Det virker forøvrig å være en alvorlig logisk brist der i sammenhengen av ordene i omskrivningen, med første del og resten av setningen, slik den ble i 1978-oversettelsen og er der nå.Det senere Comma Johanneum er et tydelig eksempel på en omskrivelse i en teologisk strid.Dette er om «den åndelige tenkningens historie», og resultatet av den også for jødene – og hvorfor, med en allmektig Gud, islams komme på 600-tallet? – kanskje noen vet..»Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen, utenom Faderen og Sønnen.» skrev Ireneus av Lyon (125-203). Det hadde vel vært et fint prinsipp å la det hele hvile i!Det helt viktige – det som ikke kunne rammes inn av ordenes beskrivelse: Menneskets store, forvandlende mulighet i Jesu Lære; «født på ny» i Joh 3:3, som vakkert kunne symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier – til en helt ny skjønnhet med en også ny bevegelsesfrihet: Fra et to-dimensjonalt bakkeplan som larve, til et nytt og større utsyn i et 3-dimensjonalt fly-rom som sommerfugl, via en forvandling i en kokong som av forskere blir betegnet som «en dødslignende prosess». Det kan se ut til at denne opplevende forståelse og kunnskap kan ha blitt skjøvet ut av kirken i årene med maktkamper om Jesu natur og kvinnenes stilling.Det store menneskeforvandlende mysteriet – det vesentlige å finne tilbake og fremover til –
En ny og mangesidig versjon av 6. Bønnen og tilbake til den tidligere 7. Bønnen – synlig i bildet øverst:

Først om 7. Bønnen: «fri oss fra det onde» i 1930-oversettelsen ble endret i 78-oversettelsen til noe som jeg synes er det mindre kommuniserende; «frels oss fra det onde». Det er også dessverre en uenighet rundt «frelse» i de forskjellige kirkesamfunn, som gjør at «fri oss » er noe alle kan bruke.
En løsning for 6. Bønnen bruker viktige «Led oss» sammen med hovedtemaet; «fristelse»:Led oss ut av fristelsePaulus skrev om å «ledes ut av fristelse» i 1. Brev til korinterne 10,13«når dere blir fristet, vil han vise en utvei,»«og» i mellom 6. og 7. Bønn må brukes med denne oversettelse, da et «men» her blir meningsløst. «og» er brukt før i andre oversettelser i bl.a. England.

«Led oss ut av fristelse» tar vare på den frihet mennesket har til å gå inn i fristelsen. Derfor er det i det 4. stadiet av fristelsen; etter at valgene er gjort (eller «hoppet over»…); der man har gitt etter for fristelsen, ofte med for lite viljestyrke, at «Led oss ut av» også er særlig riktig.»Led oss ikke inn i fristelse» kan settes lik «Led oss ut av fristelse» ved å sette «ikke inn i «= «ut av», og det gir en (smart…) oversettelse som som gir den tilsynelatende meningsløse teksten mening forstått på denne måten. Hvis man tenker seg et komma etter «Led oss» (grunnteksten har ingen tegnsetting uansett), slik; «Led oss, ikke inn i fristelse» kan dette være enklere å se. «ikke inn i»=»ut av» kan selvfølgelig ikke brukes generelt i andre tilfelle, men her, der Gud aldri leder inn i fristelse, synes jeg en slik «=» kan brukes.Mennesket kan sies å være utsatt for å ha gått inn i ubevisste, langvarige fristelser, som Gud kan synliggjøre; lede oss ut av. Det kan være holdninger og tankemønstre som har sine opphav i mer eller mindre bevisste valgsituasjoner vi har vært i. Det kan f.eks. være at vi en gang har laget oss en mening om et menneske som begrenser det for oss; som gjør det mindre. Å følge en fristelse til å sette mennesker i båser ser ut være et stort problem i vår tid.

Fristelser kan opptre i en stadig repetisjon som en kan gå inn i gang etter gang, og tilsvarende angre på i ettertid. «Led oss ut av fristelse» kan hjelpe oss med å komme ut av en slik repeterende svakhet.Langvarige fristelser kan opptre i rekkefølge i generasjonsledd som en arvet kultur, og da er «led oss ut av fristelse» de riktige ord. «Led oss ut av fristelse» er defor en bønn om å bli ledet kollektivt ut av en tilstand av å være inne i fristelse; f.eks. hvordan vårt samfunn har påvirket oss til en begrensende, konsumrettet livsinnstilling.»Led oss ut av fristelse» har også mulighet i seg til å gi deg styrke når du merker at du trenger det akkurat der og da, i en situasjon der en fristelse er spesielt påtrengende og vanskelig å stå i mot.Barn (og voksne) bruker altfor mye tid på det som skjer på store og små skjermer. Dette er avhengighetsskapende fristelser, som er særlig farlige bl.a. i passiviserende virkning. Barna er avhengig av oss for å ledes ut av slike fristelser! I «Led oss ut av fristelse» erkjenner vi at Guds hjelp er av umåtelig stor verdi for oss, for å hjelpe barna med slike kompliserte fristelser, og er akkurat de ordene vi trenger nå. Vi kan bli mer mottagelige for ledelse fra Gud når vi ber – og vi voksne kan lede barna ut av det som kan være en stille, meget dårlig situasjon for barna nå. Hvor ble det av lyden ute fra de lekende barna? Vakreste lyder på jorden! Vi trenger å få se denne farlige situasjon for barna, med de gode ideer og vilje til å gi barna alternative muligheter, der de kan få brukt sine store sosiale, kreative og utforskende evner som kan lede de ut av vår tids store fristelser.»Led oss ut av fristelse» kan være for mottagelighet til å ledes til en større bevissthet om fristelsen; om hvordan vårt sinn virker og vi velger å la det virke – til de gamle ord fra inskriften på tempelet i Delphi: «Kjenn deg selv«. Det er det Jesus talte om å «først ta ut bjelken i ditt eget øye» (Matt 7:3-5)Gud leder oss på sin underfulle måte, som virker i vår mottagelighet.-«Lede» er et kjent ord for oss, og i likhet med ordet «tro» ikke enkelt å bruke også i åndelig sammenheng
Ordet «tro» kan være et spesielt farlig ord for troen! Dette ordet med bare 3 bokstaver, kan dessverre virke for lite i innhold fordi det ofte koples til en begrenset, «jordisk» mening av ordet, og dermed medvirke til å holde de ikke-troende på avstand fra Gud. Jeg tenker at «åndelig tro» kan beskrives i to ord: «Tillit og innsikt«. «Tillit» vet de fleste hva er, men «innsikt» har mange dimensjoner i seg, også i et Høyere Lys , som kan virke til en innsikt utover våre «vanlige evner».Et annet vanskelig ord er «himmelen» brukt i åndelig sammenheng, som kan gjøre «stedet» der Gud er til et sted forstått med unødig stor avstand til oss, særlig for barn. Jeg bruker ordet «Himmel» videre for å bidra til en klarhet i dette.

Inderne har et eget språk, mye brukt for det åndelige; sanskrit, som gjør dette skillet mer tydelig.
Vi har ikke det, og må bruke en del like ord om begreper i to «verdener», og må være bevisst at det kan kan innebære uoversiktlige vanskeligheter.

Om ny oversettelse av 6. Bønnen i 2011-oversettelsen av Bibelen fra Det Norske Bibelselskapet:
I 2011-oversettelsen står det slik: «Og la oss ikke komme i fristelse«. Jeg synes det er et steg fremover, og kan gi et større «teologisk handlingsrom» med en nødvendig frihet for et videre arbeid med teksten. Den nye oversettelsen kan likevel se ut til å være problematisk «under overflaten», selv om den høres riktig og bra ut med en gang. Det kan være vanskelig å tenke seg med denne ordlyden hvor i forløpet av fristelsen Gud skal gripe inn og «la oss ikke komme i fristelse». Kommer vi i fristelse fordi Gud «lar» oss komme i fristelse? – eller er det i vår frihet til å velge som gjør at vi kommer i fristelse? Ber vi her om at «Ikke tillat at vi i vår frihet til å velge, velger feil»? Ber vi Gud om å spare oss for livet selv?

Utrykket «komme i fristelse» kan, etter min mening, ha en utydelighet i seg: Det kan for noen se ut som å bety å bli «utsatt for fristelse». Jeg har fått ulike svar (og mange ikke-svar…) når jeg har tatt opp flere av problemstillingene med en del som bruker den nye oversettelsen, innbefattet teologer. Den kan forlede noen til å tro at vi kan spares for fristelser, generelt? Det blir med disse ordene også mer absolutt det man ber om, som kan forlede til å tenke at Gud skal lage en fullstendig hindring for at vi skal komme i fristelse.

«Led oss ut av fristelse» viser til at vi allerede kan være inn i et videre stadie av en fristelse, som vi kan være i også ubevisst, både individuelt og i en større sammenheng, skrevet om tidligere her. I » la oss ikke komme i fristelse» er det vanskeligere å tenke seg en slik mulighet.»Hva betyr det egentlig; «la oss ikke komme i fristelse»? Det virker som et vanskelig spørsmål å svare på. Hvordan forholder ordene seg til de store teologiske, filosofiske og eksistensielle problemstillingene som er forbundet med tema «fristelse» i sammenheng med hjelp fra Gud i dette?-
Det bør være et betydelig problem at man med feil ord kommer i skade for å be mot Guds måte å virke på. Med den gamle oversettelse; «Led oss ikke inn i fristelse» var det (burde være) enkelt å se dette. I «Og la oss ikke komme i fristelse» er det vanskeligere å se dette. Håper at dette også kan virke til å tydeliggjøre en problemstilling med 2011-oversetttelsen til Bibelselskapet.Å kunne hanskes bedre med fristelse er vesentlig for vår frihetsutvikling, individuelt og kollektivt.Menneskets frihet til å velge kan sies å være et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi skapt slik da det bare ser ut til å volde oss problemer? Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av sine romaner: «Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde». Da må vi akseptere at vi også har frihet til å velge noe som er noe annet enn det gode. Her er et opptak, som også har innhold om dette temaet, fra dyktige professor Geir Kjetsaa (1937-2008) i et foredrag; «Dostojevskij og vår tid». Der kan du bl.a. høre om «Legenden om Storinkvisitoren», som omhandler dette tema spesielt.-Etter bønnen skal det være et «Amen» som betyr «La det bli slik». Det kan i tillegg være som et takkeledd, der takknemlighet til Gud i innsikt og glede kan følge oss videre gjennom dagen.
-To ord kan enkelt sagt sies å være sentrale for menneskets gode sider; «smart» og «god» . Kombinasjonen av de er å være smart på en god måte, og det er å være god på en smart måte. Det smarte og gode kan forsterke hverandre, og bli løftet sammenføyet opp til et høyere plan -til Visdom. Visdommen er for trangen til det gode forent i «hjerte og hode». Visdommen har de gode tanker for Gud i seg og vokser i en opplevende forståelse av Guds egenskaper – som vår store oppgave er å finne mer ut av i våre liv; for kjærlighet til det høyeste i tilværelsen.Med en lærevillig innstilling, har hver dag sine egne gyldne sjanser til å være i mottagelighet for Guds ledelse – ved å verdsette vår tid – til å bruke den gode vilje, i en opplevende forståelse til lære noe nytt,. Gud leder oss på en måte som ikke gjør oss passive; på en måte som er til vekst i oss, og kan være på en måte som vi ofte kan se klarere i ettertid. Jeg har laget meg en leveregel til bruk for livets mangesidige utfordringer:Vi kan se veien, hvis vi går den.

Veien i dette fra Jesus i Matt 7:7:Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere.Det er i sammenheng med en gammel tenkning innen kristendommen som en vei i rekkefølge, som også en gudstjeneste kan følge i rekkefølge : Renselse (Syndsbekjennelsen og bønnene) – Opplysning (bibeltekstene og prekenen) – Forening (Nattverden)-Den 6. Bønnens mysterium ser ut å forbli et mysterium i sin merkelighet, men «led oss ut av fristelse», gitt meg på en underfull og direkte måte, er til et større blikk på vår vei for mottakelighet av Guds ledelse i livets daglige prøvelser – der fristelsen er en del av våre valg i disse prøvelser.-
I Fadervår – Herrens Bønn kan mennesker få en dypere kontakt med seg selv -I Fadervår – Herrens Bønn kan mennesker med ulike tenkemåter forenes -I Fadervår – Herrens Bønn kan mennesker få Lys på sin vei -fra Den over all forstand allmektige Gud,med vår ønskelighet med mottagelighet for å ledes på Lysets Vei. -Takk til biskop Jacob Jervell (1925-2014) som hjalp meg på veien
med å få tenkningen inn i en mer (hobby…) teologisk-faglig retning!

Takk til daværende Betel pinsemenighet i Trondheim, Den norske kirke og Den katolske kirke! –
med også hjelp på veien – med de lange tankers dypere forståelse av de store sannheter i Fadervår – Herrens Bønn.