• Category Archives Liv og teologi
  • Oppstandelse

    Ser vi på verdens religioner og filosofiske system, kan vi dele i fire hovedsyn på hva som skjer etter døden. Det materialistiske syn vil være at det ikke finnes noen eksistens etter døden, at vi da bare er borte. Så kommer reinkarnasjonstanken om at vi blir gjenfødt inn i et nytt levende vesen, ofte forbundet med betraktninger om utvikling eller belønning og straff. Det tredje syn er at en del av oss lever videre etter døden, sjelen eller ånden. En ikke-fysisk del av oss hvor døden bare blir en overgang hvor vi kvitter oss med vårt fysiske skall. Det fjerde syn finner vi i kristendommen som snakker om en oppstandelse fra de døde til et nytt liv.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Bibelen om døden og dødsriket Sheol

    Dødsriket blir omtalt som Sheol i det gamle testamentet. En vet ikke helt hva selve ordet kommer av, men den vanligste oppfatningen er at det er fra ordet for å være hul eller hulrom. I den greske bibeloversettelse finner vi ordet Hades som betyr mørkt sted, og i den latinske infernum som betyr det underjordiske.

    Bibelen er sparsom med detaljer rundt hva som skjer etter døden. I det gamle testamentet får vi gjerne formuleringen om at den døde ble samlet, forent eller «går til» til sine fedre. For oss virker dette kanskje litt uklart eller som et bilde. Men det var også noe veldig bokstavelig i dette. En begravde først de døde i huler og når bare beina var igjen samlet slekta de sammen og la dem i en felles slektsgrav med beina fra foreldre og slekt. Men vi ser det og brukt billedlig uten at en siktet til at de fysisk skulle samles slik som med Abraham (1. Mos 15, 15) og Jakob (1. Mos 49, 33). Dette samt advarsel mot åndemaning sees som tidlige jødiske tegn på at en så for seg en eksistens etter døden.

    Dødsriket er beskrevet vagt. 1. Mosebok 37,35 forteller om at Jakob som tror Josef er død sier han «med sorg må fare til min sønn i dødsriket». I Jobs bok 14, 10ff omtaler Job i sin fortvilelse og anklage også dødsriket: «Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da? Slik vannet forsvinner fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen og reiser seg ikke. Han våkner ikke om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen. Om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så igjen huske på meg!»

    Flere av stedene folk bruker som referanse for beskrivelser av Sheol er svært diskutable som Jes 29, 4: «Da blir du bøyd og må tale fra jorden, nede fra støvet kommer ditt ord, som gjenferd fra jorden er din stemme, fra støvet hvisker du ditt ord.» Dette verset har noen som Aukrust brukt som belegg for at Sheol er en taus og kraftløs tilværelse hvor de døde er svake og bare kan hviske eller pipe. Men dette er et vers som er et varsku mot Jerusalem som vender seg mot Gud og ingen beskrivelse av Sheol.

    Sheol beskrives som noe passivt og hos Forkynneren som en ikke-tilstand (Fork 9,5+10): «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom.»

    I Salme 16, 10-11 ser vi mer av det positive håpet: «Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.» Salme 73, 24-28 peker også på håpet her: «Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.» I Daniels bok ser vi enda tydeligere oppstandelseshåpet i kapittel 12 vers 2: «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky.»

    Oppsummert sier ikke det gamle testamente mye rundt tilværelsen etter døden. Det beskrives snarere som en kontrast til det aktive livet. Fokuset er mer på livet før døden. Mot slutten av det gamle testamentet får vi også tydeligere frem oppstandelsestanken om noe etter døden, men Bibelen har et nøkternt språk rundt døden. De døde forblir døde og det er ikke noe særlig utbrodering om en skjebne etter døden. Selv om det nye testamentet har noen vitnesbyrd om mennesker som vekkes opp fra de døde av Jesus, er dette unntak fra regelen om at de døde er døde. Det samme med Matt 27, 52f som forteller om noe ekstraordinært som skjer etter Jesu død og oppstandelse: «Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.»

    Dødsriket som ord brukes ikke mange ganger i det nye testamentet. Det brukes som et domsord mot en by i Matt 11, 23 og parallellen i Luk 10, 15. Det brukes videre i liknelsen til Jesus om den rike mann og Lasarus. Denne teksten omtales nærmere under artikkelen en helvetes historie. Vi finner ordet også i Peters pinsetale som bygger på David profeti om Jesus i Apg 2, 27: «For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.»

    Endelig finner vi ordet tre kapitler i Johannes Åpenbaring. Først i 1, 18 hvor Jesus sier om seg selv: «Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.» Det andre stedet er i 6, 8: «Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.» Siste henvisning er i 20, 13f: «Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.» Alle stedene hos Johannes kobles altså dødsriket direkte til døden som den følgesvenn og konsekvens. Vi ser her også hvordan Jesus også har makt over døden og til slutt vil utrydde selve dødskreftene.

    En teologisk tolkning er at Jesus etter korsfestelsen tok med seg de rettferdige fra dødsriket til himmelen. Det henvises da gjerne til Ef 4, 8: «Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.» En viser også til Petersbrev 3, 18f: «For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.»

    En tolkning som har svakere bibel-eksegetisk belegg er den som argumenterer for at sjelen og kroppen adskilles etter døden, og hvor en tenker en bevisst videreeksistens for kroppen før gjenoppstandelsen ut fra Forkynneren 12, 7: «Når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den.» Ånden ruach er nemlig vel så ofte brukt slik at vi kunne oversatt til livskreftene og ikke som sjelen slik vi tenker den i dag. Altså at når du dør så forsvinner livet ut av deg. Men Johannes Åpenbaring 6, 9-11 brukes og i den sammenheng: «Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd.  De ropte med høy røst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»  Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennå en liten stund, til tallet på de medtjenere og søsken som skulle bli drept som dem, var fullt.» Med tanke på åpenbaringens klare bildespråk, det tross alt begrensede materialet vi har rundt dødstilstanden og vers som drar i motsatt retning, bør vi være varsomme i teologisk utbrodering her.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kirkehistoriske glimt rundt hva som skjer rett etter døden; skjærsild, mellomtilstand, sjelesøvn og dom

    Det ble diskutert fra tidlig i den kristne kirke hva som skjedde etter døden. Det var mange spørsmål en lurte på. En ting var de som døde før Jesus kom til jorden. Det vanlige her var å bygge videre på den gammeltestamentlige beskrivelse av Sheol, og at de døde var i dette dødsriket før Jesus fullendte frelsesverket ved korsfestelsen og oppstandelsen.

    Men hva var skjebnen som ventet oss umiddelbart etter døden? Her sier Bibelen lite så tolkningene ble mange. Mange regnte med vi er døde inntil vi gjennopstår på dommens dag til evig liv eller fortapelse. En del tenkte en straks kom til himmel eller fortapelse. Andre at en først kom på en mellomstasjon med en våken bevissthet før den legemlige oppstandelsen og dommen.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kristendommens syn på døden og det som eventuelt møter oss etterpå

    I denne artikkelserien vil vi se på hva kristendom har å si rundt døden, dødsrike, himmel, helvete og menneskets dødelighet eller udødelighet. Vi vil starte med en kort gjennomgang av kirkehistorien for å se de teologiske strømninger opp gjennom tiden. Deretter vil vi se på selve bibeltekstene. Selv om nettsiden er ganske økumenisk anlagt der kristendom omtales, vil nok noen konklusjoner her overraske en del lesere, og vi vil også se kritisk på noen tradisjoner i kristen kultur. Det er ment være en sannferdig utforskning hvor bibel-eksegese har ført artikkelforfatteren til de konklusjoner som anføres, og ikke ment som noe kampskrift ut fra forhåndsbestemte posisjoner. Håper du vil få mer forståelse rundt temaene uansett ståsted.

    Første del kommer neste uke og vil handle om hva kirkehistorien sier om menneskets sjel; er den udødelig eller ikke.


  • Språklig kikk på Vår far i himmelen

    Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

    Vår Far i Himmelen!
    Må navnet ditt være hellig.
    Må riket ditt komme.
    Må viljen din skje på jorden
    slik som i Himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Led oss ut av fristelse
    til frihet fra det onde.
    For Riket er ditt,
    og styrken
    og skjønnheten
    inn i evigheten.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Kort om hellige syndere

    Av og til kan vi virkelig fordreie det opprinnelige budskap. Mange snur for eksempel opp ned på hva Bibelen sier om våre liv. De tenker at vi må først rydde opp i våre synder og tilbøyeligheter, så kan vi få ta20 imot Guds gaver. Men det er jo det motsatte som faktisk står der. Paulus selv lærer oss at det vi ikke vil, det gjør vi. Og at det vi vil gjøre, får vi så ofte ikke til. Dette sa han til de kristne i menigheten i Roma. Men vi skal likevel få ta imot Den Hellige Ånd og la han virke i oss, så vil vi gradvis oppleve at vi blir formet og omformet. Og det er ikke en forming til å bli noen dvaske utvanna kloner, men til å bli oss selv! Ved å bli lik Jesus som Bibelen sier, så blir vi oss selv slik vi er skapt til å være.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Hva er bønn? Og hva er det ikke?

    Hva er bønn for noe? Spørsmålet virker relevant da bønn er sentralt, og mange vil vel også si naturlig, i det kristne liv. Noen kjenner på dårlig samvittighet fordi de «får for lite tid» til bønn, mens andre syns det er vanskelig å holde konsentrasjonen for å be. «Alle» syns hvert fall å mene at bønn er noe positivt. Men hva er egentlig bønn?

    Continue reading  Post ID 1208


  • Jesus?

     

    Jesus er et navn som alle i Norge har hørt – de fleste mange ganger. Enten man kommer fra en kristen bakgrunn eller ikke, får vi assosiasjoner med navnet Jesus. Noen av oss tenker med litt vemmelse på prektige og / eller fordomsfulle kristne, noen får kobling til en stor lengsel, noen til undring, noen til glede.

    Jesus er en gresk kortform for det arameiske «Yehoshua» eller «Joshua» og betyr «Javhe (Guds egennavn) frelser» De eldste kildene vi har om Jesus er fra Apostlenes Gjerninger og evangeliene. Kjente ikke-kristne vitnesbyrd om han kommer fra Flavius Josefus (jødisk historiker 37-100) som skrev om en Jesus som var en vis mann som ble korsfestet av Pontius Pilatus, Cornelius Tacitus (historiker 55-115) skriver det samme og tidfester det til rundt år 30. Suetonius (romersk historiker skrev i 120 om «Chrestus» som lagde uroligheter og forstyrret relasjonen mellom jødene og romerne under Pilatus sin tid som guvenør.

     

    Continue reading  Post ID 1208


  • Kontakt med Gud

    Om vi velger å tro at det finnes en Gud, og om vi tror han har skapt oss med en positiv hensikt, er det jo interessant å prøve å få kontakt med det guddommelige. Det virker litt pussig om Gud skaper oss, for deretter å ikke ønske noe kontakt med sitt skaperverk. Hvorfor gidde skape da? Men om Gud ønsker kontakt, hvorfor snakker vi ikke alle sammen med ham hver bidige dag da? Kanskje dette har med vår frie vilje å gjøre? I våre forhold velger vi selv om vi vil bli mer kjent med den andre eller ikke, om vi åpner opp eller stenger for kontakten. Sånn er det kanskje med Gud også?
    Continue reading  Post ID 1208


  • Eksisterer Gud egentlig?

    «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk… Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.» Salme 19, 2-5.

    Finnes det noen gode grunner til å tro på en Gud, og gode grunner til ikke å gjøre det? Kan vi i det hele tatt få Gud innen rekkevidde overhodet? Om Gud eksisterer er han selvsagt helt uavhengig av om vi tror på ham eller ikke. Om noen mennesker benekter Gud svekker ikke det realiteten i Hans eksistens, og om vi tror på Gud så er ikke dette i seg selv et bevis for at han er til heller.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Stod Jesus opp igjen fra de døde?

    Påska utfordrer oss egentlig til å radikalt ta stilling til sitt budskap. Vi er kanskje typisk nok passe tolerante i forhold til det budskapet: Mange har ikke stort behov for å kjempe mot påska, men er kanskje heller ikke veldig reflektert over påskebudskapets dypere betydning. Men det er et budskap som er utfordrende av natur: Enten forteller påska om den mest radikale historiske hendelsen vi kjenner til, eller den største bløffen. Så hva tror vi?

    Continue reading  Post ID 1208


  • Bokanmeldelse: The evidence for the resurrection av J.N.D. Anderson

    Det kan vel knappest være et mer passende tidspunkt for å legge ut en anmeldelse om en liten bok om bevisene for Jesu oppstandelse etter den pinefulle ydmykelse, pisking og henrettelse gjennom korsfesting. Og for å ta konklusjonen med en gang. Forfatteren Anderson ender etter å ha drøftet argumentasjonen med å følge kirkens: «Han er sannelig oppstanden!»

    Continue reading  Post ID 1208


  • Hverdagsmisjonering – nådegaver og ærlighet

    I dag hørte jeg en taler si: En god temperaturmåler i våre liv kan være følgende spørsmål: Påvirker jeg verden? Eller er det verden som påvirker meg? Og det er egentlig et godt spørsmål å stille seg selv. Svaret er jo egentlig begge deler, men jo mindre vi er bevisste på vår rolle i verden og vårt fellesskap med Gud og hverandre, jo mindre påvirker vi verden og blir heller påvirket av den.

    Er jeg bevisst på hva jeg gjør i hverdagen, eller glir dagene og ukene over i hverandre? Er jeg oppmerksom på at jeg gjør inntrykk på mine medmennesker hver dag, på en god eller ikke så god måte? Vi gir det viktigste vitnesbyrdet til vår neste gjennom måten vi lever på; måten vi møter dem på. Enten det er på trening, møte med kassadama på butikken eller de vi jobber sammen med. Når vi stresser på vei til jobb, husker vi da ordene om å vende det andre kinnet til? Når noen baktaler andre på jobben, er vi da bevisste på hva rettferdighet og ærlighet innebærer? Når din gamle nabo sliter med å få måkt snø på vinteren, erindrer vi da hva å være kjærlighetsdisipler kan innebære?

    Continue reading  Post ID 1208