• Category Archives Teologisk debatt
  • Liv og teologi » Teologisk debatt
  • Oppstandelse

    Ser vi på verdens religioner og filosofiske system, kan vi dele i fire hovedsyn på hva som skjer etter døden. Det materialistiske syn vil være at det ikke finnes noen eksistens etter døden, at vi da bare er borte. Så kommer reinkarnasjonstanken om at vi blir gjenfødt inn i et nytt levende vesen, ofte forbundet med betraktninger om utvikling eller belønning og straff. Det tredje syn er at en del av oss lever videre etter døden, sjelen eller ånden. En ikke-fysisk del av oss hvor døden bare blir en overgang hvor vi kvitter oss med vårt fysiske skall. Det fjerde syn finner vi i kristendommen som snakker om en oppstandelse fra de døde til et nytt liv.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Bibelen om døden og dødsriket Sheol

    Dødsriket blir omtalt som Sheol i det gamle testamentet. En vet ikke helt hva selve ordet kommer av, men den vanligste oppfatningen er at det er fra ordet for å være hul eller hulrom. I den greske bibeloversettelse finner vi ordet Hades som betyr mørkt sted, og i den latinske infernum som betyr det underjordiske.

    Bibelen er sparsom med detaljer rundt hva som skjer etter døden. I det gamle testamentet får vi gjerne formuleringen om at den døde ble samlet, forent eller «går til» til sine fedre. For oss virker dette kanskje litt uklart eller som et bilde. Men det var også noe veldig bokstavelig i dette. En begravde først de døde i huler og når bare beina var igjen samlet slekta de sammen og la dem i en felles slektsgrav med beina fra foreldre og slekt. Men vi ser det og brukt billedlig uten at en siktet til at de fysisk skulle samles slik som med Abraham (1. Mos 15, 15) og Jakob (1. Mos 49, 33). Dette samt advarsel mot åndemaning sees som tidlige jødiske tegn på at en så for seg en eksistens etter døden.

    Dødsriket er beskrevet vagt. 1. Mosebok 37,35 forteller om at Jakob som tror Josef er død sier han «med sorg må fare til min sønn i dødsriket». I Jobs bok 14, 10ff omtaler Job i sin fortvilelse og anklage også dødsriket: «Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da? Slik vannet forsvinner fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen og reiser seg ikke. Han våkner ikke om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen. Om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så igjen huske på meg!»

    Flere av stedene folk bruker som referanse for beskrivelser av Sheol er svært diskutable som Jes 29, 4: «Da blir du bøyd og må tale fra jorden, nede fra støvet kommer ditt ord, som gjenferd fra jorden er din stemme, fra støvet hvisker du ditt ord.» Dette verset har noen som Aukrust brukt som belegg for at Sheol er en taus og kraftløs tilværelse hvor de døde er svake og bare kan hviske eller pipe. Men dette er et vers som er et varsku mot Jerusalem som vender seg mot Gud og ingen beskrivelse av Sheol.

    Sheol beskrives som noe passivt og hos Forkynneren som en ikke-tilstand (Fork 9,5+10): «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom.»

    I Salme 16, 10-11 ser vi mer av det positive håpet: «Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.» Salme 73, 24-28 peker også på håpet her: «Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.» I Daniels bok ser vi enda tydeligere oppstandelseshåpet i kapittel 12 vers 2: «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky.»

    Oppsummert sier ikke det gamle testamente mye rundt tilværelsen etter døden. Det beskrives snarere som en kontrast til det aktive livet. Fokuset er mer på livet før døden. Mot slutten av det gamle testamentet får vi også tydeligere frem oppstandelsestanken om noe etter døden, men Bibelen har et nøkternt språk rundt døden. De døde forblir døde og det er ikke noe særlig utbrodering om en skjebne etter døden. Selv om det nye testamentet har noen vitnesbyrd om mennesker som vekkes opp fra de døde av Jesus, er dette unntak fra regelen om at de døde er døde. Det samme med Matt 27, 52f som forteller om noe ekstraordinært som skjer etter Jesu død og oppstandelse: «Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.»

    Dødsriket som ord brukes ikke mange ganger i det nye testamentet. Det brukes som et domsord mot en by i Matt 11, 23 og parallellen i Luk 10, 15. Det brukes videre i liknelsen til Jesus om den rike mann og Lasarus. Denne teksten omtales nærmere under artikkelen en helvetes historie. Vi finner ordet også i Peters pinsetale som bygger på David profeti om Jesus i Apg 2, 27: «For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.»

    Endelig finner vi ordet tre kapitler i Johannes Åpenbaring. Først i 1, 18 hvor Jesus sier om seg selv: «Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.» Det andre stedet er i 6, 8: «Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.» Siste henvisning er i 20, 13f: «Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.» Alle stedene hos Johannes kobles altså dødsriket direkte til døden som den følgesvenn og konsekvens. Vi ser her også hvordan Jesus også har makt over døden og til slutt vil utrydde selve dødskreftene.

    En teologisk tolkning er at Jesus etter korsfestelsen tok med seg de rettferdige fra dødsriket til himmelen. Det henvises da gjerne til Ef 4, 8: «Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.» En viser også til Petersbrev 3, 18f: «For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.»

    En tolkning som har svakere bibel-eksegetisk belegg er den som argumenterer for at sjelen og kroppen adskilles etter døden, og hvor en tenker en bevisst videreeksistens for kroppen før gjenoppstandelsen ut fra Forkynneren 12, 7: «Når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den.» Ånden ruach er nemlig vel så ofte brukt slik at vi kunne oversatt til livskreftene og ikke som sjelen slik vi tenker den i dag. Altså at når du dør så forsvinner livet ut av deg. Men Johannes Åpenbaring 6, 9-11 brukes og i den sammenheng: «Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd.  De ropte med høy røst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»  Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennå en liten stund, til tallet på de medtjenere og søsken som skulle bli drept som dem, var fullt.» Med tanke på åpenbaringens klare bildespråk, det tross alt begrensede materialet vi har rundt dødstilstanden og vers som drar i motsatt retning, bør vi være varsomme i teologisk utbrodering her.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kirkehistoriske glimt rundt hva som skjer rett etter døden; skjærsild, mellomtilstand, sjelesøvn og dom

    Det ble diskutert fra tidlig i den kristne kirke hva som skjedde etter døden. Det var mange spørsmål en lurte på. En ting var de som døde før Jesus kom til jorden. Det vanlige her var å bygge videre på den gammeltestamentlige beskrivelse av Sheol, og at de døde var i dette dødsriket før Jesus fullendte frelsesverket ved korsfestelsen og oppstandelsen.

    Men hva var skjebnen som ventet oss umiddelbart etter døden? Her sier Bibelen lite så tolkningene ble mange. Mange regnte med vi er døde inntil vi gjennopstår på dommens dag til evig liv eller fortapelse. En del tenkte en straks kom til himmel eller fortapelse. Andre at en først kom på en mellomstasjon med en våken bevissthet før den legemlige oppstandelsen og dommen.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kristendommens syn på døden og det som eventuelt møter oss etterpå

    I denne artikkelserien vil vi se på hva kristendom har å si rundt døden, dødsrike, himmel, helvete og menneskets dødelighet eller udødelighet. Vi vil starte med en kort gjennomgang av kirkehistorien for å se de teologiske strømninger opp gjennom tiden. Deretter vil vi se på selve bibeltekstene. Selv om nettsiden er ganske økumenisk anlagt der kristendom omtales, vil nok noen konklusjoner her overraske en del lesere, og vi vil også se kritisk på noen tradisjoner i kristen kultur. Det er ment være en sannferdig utforskning hvor bibel-eksegese har ført artikkelforfatteren til de konklusjoner som anføres, og ikke ment som noe kampskrift ut fra forhåndsbestemte posisjoner. Håper du vil få mer forståelse rundt temaene uansett ståsted.

    Første del kommer neste uke og vil handle om hva kirkehistorien sier om menneskets sjel; er den udødelig eller ikke.


  • Språklig kikk på Vår far i himmelen

    Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

    Vår Far i Himmelen!
    Må navnet ditt være hellig.
    Må riket ditt komme.
    Må viljen din skje på jorden
    slik som i Himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Led oss ut av fristelse
    til frihet fra det onde.
    For Riket er ditt,
    og styrken
    og skjønnheten
    inn i evigheten.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Bokanmeldelse: The evidence for the resurrection av J.N.D. Anderson

    Det kan vel knappest være et mer passende tidspunkt for å legge ut en anmeldelse om en liten bok om bevisene for Jesu oppstandelse etter den pinefulle ydmykelse, pisking og henrettelse gjennom korsfesting. Og for å ta konklusjonen med en gang. Forfatteren Anderson ender etter å ha drøftet argumentasjonen med å følge kirkens: «Han er sannelig oppstanden!»

    Continue reading  Post ID 1208


  • Juleevangeliet er fullt av feil?

    Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om «sensasjonelle avsløringer» og «radikal ny viten». Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange; slik som boka «Hellig blod hellig gral», presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige «oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier»-artikler og artikkelen som fikk meg til å skrive disse linjene i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.

    Det populærvitenskaplige magasinet har samme overskrift som denne artikkelen, men uten spørsmålstegn bak. Den er både et godt eksempel på de vanlige populistiske fallgruvene mange går i, og berører samtidig juleevangeliet og gir dermed anledning til å kaste mer historisk lys over dette nå i adventstiden. Så jeg vil gå litt gjennom denne artikkelen. Det første problemet med artikkelen ser vi allerede innledningsvis: Den snakker om «historikerne» og bygger artikkelen med anonyme kilder og som om det som presenteres er en allmenngyldig historisk sannhet.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Jesu likningar i Matteus 13

    Matt 13,1-3:  Same dagen gjekk Jesus ut or huset og sette seg ved sjøen.

    Det samla seg mykje folk ikring han, så han steig ut i ein båt og sette seg der. Og alt folket stod på stranda. Han tala mykje til dei i likningar…..

     

    I austlege land er det ein lang og sterk forteljartradisjon. Forteljingane eller likningane skulle illustrere ei eller anna sanning. Jesus var fødd inn i denne levande tradisjonen og var sjølv ein meister i å fortelje. Ofte strøymde folk til for å høyre han, slik som her i Kapernaum ved Gennesaretsjøen. Store delar av Jesu undervisning var i form av likningar. Handlinga i forteljingane var gjerne teken frå dagleglivet, slik at det engasjerte og appellerte til tilhøyrarane. Han brukte nære og kjende ting og gjeremål til å undervise om abstrakte ting. Men ofte tok Jesu forteljingar ei uventa vending, slik som forteljinga om mannen som kom mellom røvarar som slo og rana han (Luk 10, 23-37). Dette kunne vere ein måte å få tilhøyrarane til å skjøne vanskelege åndelege sanningar.

    Men nokre gonger brukte Jesus likningar for å skjule kva han meinte,

    Continue reading  Post ID 1208


  • Det ondes problem

    I denne artikkelen sier jeg først litt om hva det ondes problem er,
    deretter presenterer jeg noen ulike løsningsforslag på problemet, før jeg til
    slutt foreslår hva som er den beste løsningen. Artikkelen er basert på min
    doktoravhandling om det ondes problem, så alle deler kan finnes i mer utførlig
    versjon der.[i]

      Continue reading  Post ID 1208


  • Bokanmeldelse: Anklaget og frikjent av Chapman

    Anklaget og frikjjent heter opprinnelig «the case for Christianity» og vokste frem fra undervisningsnotater til undervisning og samtale i en ungdomsklubb. Boka kom ut i 1981 og ble utgitt på norsk i 1984.

    Chapman har en imponerende bredde i tematikk, med en god indre struktur. Boka er også rikt illustrert og har med mange sitat fra både Bibelen og forskjellige personer.
    Vi starter med noen grunnleggende spørsmål om hvem vi er, meninga med livet, det onde ect. Så kommer kristne svar på disse samme spørsmål i andre kapittel. Tredje del går videre inn på kristne betraktninger rundt spørsmål som Gud og frelsen.

    Så langt høres det vel og bra ut, men problemet for undertegnede er at boka ikke er noe i nærheten av å gå i dybden på noen punkt i de tre første seksjonene. Jeg satt med blyant foran meg og tenkte understreke ekstra interessante avsnitt, men fant lite før side 101… Dette kan jo absolutt ha med meg som leser å gjøre – og gi gjerne tilbakemeldinger dere som har anderledes oppfatning av denne boka. For meg ble det for lettvinte og overfladiske oppsummeringer i de første delene uten at en får utrustning til å møte egen eller andres tvil eller avvisning.

    Boken tar seg litt i fjerde avsnitt som sammenligner vurdering av kristendommen opp mot naturvitenskapene, filosofi og historie. Mendet er nok mest å hente for mange i femte avsnitt. Her presenteres trekk fra de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, islam og jødedom samt «primitiv religion». Deretter presenteres tankegods fra 10 store tenkere og forskjellige «ismer». Særlig av interesse kan kanskje nevnes at han i forhold til primitiv religion utfordrer oppfatningen om at religøs utvikling har gått entydig fra animisme via polyteisme og så monoteisme / panteisme.

    Sjette del går inn på hvem Jesus var og er. Her blir igjen boken skadelidende av for lite dybde. Blant annet er dette tydelig i hans behandling av NT sin troverdighet.

    Oppsummeringsvis er dette en estetisk innbydende bok med stor bredde og mye sitat. Men illustrasjoner og sitat er ikke alltid optimalt brukt, og boka mangler ganske mye i forhold til å være en apologetisk ressurs. Passer kanskje best som innledningsverk for å nøste videre i de tema man ønsker å bryne seg mer på.


  • Kvifor oppstod moderne vitskap i Vest-Europa?

    Det er ein myte at framveksten av moderne naturvitskap skal tilskrivast ei sekulær «opplysningstid» på 1700-talet. Her i Noreg har til dømes Oskar Skarsaune skrive godt om dette i boka «Skaperkoden», like eins Bjørn-Are Davidsen i «Da jorden ble flat». Eller les om det i Harts meisterlege «Atheist delusions», som eg tidlegare har anbefalt (Kostar berre 150 kr på bokkilden! Det er ho verkeleg verd – den boka endra mitt syn på mange ting). Ei av dei mest inngåande drøftingane av bakgrunnen for framveksten av vitskapen er vel likevel Edward Grants «The foundations of modern science in the Middle ages».

    Continue reading  Post ID 1208


  • Et brev angående de to kristne dåpssyn

    Nedenfor kommer utdrag fra et brev et ektepar hvorav en er pinsevenn og en har lutheransk bakgrunn reflekterer rundt dåpssyn og bibelske argument for «barnedåp og troendes/voksendåp». Artikkelen er ikke ment å argumentere for å overbevise noen om det ene eller andre, men for å kanskje gi en økt forståelse for begge syn.
    Continue reading  Post ID 1208