• Category Archives Ukategorisert
  • Dobbel bokanmeldelse astronomi/fysikk

    For noen uker siden fant jeg frem igjen to klassikere fra bokhylla. Dette var bøker jeg kjøpte for 20 år siden om kvantefysikk, kosmologi og strengteori. Den ene boka er Michio Kaku sin bok «Hyperspace» som omhandler strengteori, hyperrommet (tanken om at verden består av flere dimensjoner enn våre tre romlige), mulighet for tidsreiser og mye mer. Den andre boka er den prisbelønte innføringen i streng- og m-teori av Brian Greene som heter «The Elegant Universe» fra 1999.

    Continue reading  Post ID 1212


  • Kristendommens syn på døden og det som eventuelt møter oss etterpå

    I denne artikkelserien vil vi se på hva kristendom har å si rundt døden, dødsrike, himmel, helvete og menneskets dødelighet eller udødelighet. Vi vil starte med en kort gjennomgang av kirkehistorien for å se de teologiske strømninger opp gjennom tiden. Deretter vil vi se på selve bibeltekstene. Selv om nettsiden er ganske økumenisk anlagt der kristendom omtales, vil nok noen konklusjoner her overraske en del lesere, og vi vil også se kritisk på noen tradisjoner i kristen kultur. Det er ment være en sannferdig utforskning hvor bibel-eksegese har ført artikkelforfatteren til de konklusjoner som anføres, og ikke ment som noe kampskrift ut fra forhåndsbestemte posisjoner. Håper du vil få mer forståelse rundt temaene uansett ståsted.

    Første del kommer neste uke og vil handle om hva kirkehistorien sier om menneskets sjel; er den udødelig eller ikke.


  • Språklig kikk på Vår far i himmelen

    Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

    Vår Far i Himmelen!
    Må navnet ditt være hellig.
    Må riket ditt komme.
    Må viljen din skje på jorden
    slik som i Himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Led oss ut av fristelse
    til frihet fra det onde.
    For Riket er ditt,
    og styrken
    og skjønnheten
    inn i evigheten.

    Continue reading  Post ID 1212


  • Langfredagsvalg

    I dag er det langfredag. En dag som i følge kristendommen inneholdt mange valg. Og som bærer med seg valg gjennom mangfoldige generasjoner og til oss i dag.

    Dagen starter allerede kvelden før. Først med at noen velger å gå i tro på en beskjed fra Jesus og slik finner et fint lokale til å ha måltid i. Så med en gruppe mennesker som valgte fellesskap og deler mat og drikke. Og hvor de i dette måltid gjør en handling som blir et rituale som holdes ved like flere tusen år senere på en forening mellom Gud og mennesker.

    Litt senere på natten har vi et valg av Jesus om å gå smertens vei for å oppfylle en frelsesplan. Selv om det kostet ham dyrt på så mange vis.  Det etterfølges av et valg om å ikke bruke vold mot de som skulle ta ham, men heller helbrede en av overfallsmennene.

    Han velger å ikke forsvare seg da han vet at det er en større kamp å kjempe. Vi ser her en Gud som velger å la seg spotte på og foraktes. Som lar seg bli slått, spyttet på, pisket og kledd naken. Og som velger å frivillig dø en særdeles smertefull og langsom død. Og ikke minst vi ser at Jesus velger smerten i å bli forlatt av Faderen i dette treenighetens mysterium, tydeliggjort i «hvorfor har du forlatt meg?»

    Men det er flere valg som gjøres denne dagen. Judas valgte å forråde sin mester før han hengte seg selv. Peter benektet kjennskap til Jesus da motet sviktet, men han forlot ikke Gud og ble heller ikke forlatt av Gud. Tvert imot valgte Jesus han til å være klippen i kirken sin. Josef fra Arimatea valgte å ta til seg mot og be om å få Jesus sin kropp til å legge i gravhulen han hadde kjøpt til seg selv. Øversteprestene valgte å overse hva som var rettferdig for å få ryddet unna en motstander som de misunnet og kanskje fryktet. Den mektige Pilatus valgte også å dømme Jesus selv om han visste han var uskyldig. Det var for å redde sitt eget skinn da han for all del ikke ville ha noe opprør i den jødiske provinsen han styrte over. Pilatus var for øvrig veldig ubesluttsom og prøvde hele tiden å skyve avgjørelsene over på andre. Han sendte Jesus til Herodes for å dømmes. Han kommenterte han ikke fant skyld hos Jesus, men stod ikke for det da han fikk motstand. Han valgte å sette den kanskje mest beryktede røveren han hadde i arrest opp mot Jesus og spurte hvem de ville ha fri, i håp om at de ville ha fri Jesus i stedet for den kjente forbryteren Barnabas. Og til slutt så vasket han hendene for å symbolsk vise at han tok avstand og ikke var medskyldig i drapet på Jesus. Noe han selvsagt var i sin feighet og unnfallenhet. Og vi har folkemengden som lot seg opphisse til å kreve Jesus korsfestet og Barnabas frifunnet.

    Apropos Barnabas så vet vi ikke hva som skjedde videre med han og hvilke valg han tok etter at han ble løslatt fra sine lenker. Men kontrasten hvor den skyldige går fri og den uskyldige blir henrettet i stedet er svært tydelig.

    Mange valg som får konsekvenser. Og om en våger tro på Jesu budskap så er det også et valg som endrer alt. For alle. Det blir en tid før og en tid etter. Jesus sitt valg gjør at vi også kan og må velge. Han valgte åpne en gang for alle fellesskapet mellom Gud og mennesker. Nå ikke bare for yppersteprester som kunne tre inn i det aller helligste en gang i året. Eller de få profeter og dommere. Eller bare for de som fysisk var sammen med Jesus mens han vandret rundt som sann Gud og sant menneske. Invitasjonen om det evige fellesskap ble gjort universell og samtidig mer intim enn noen gang tidligere: Gud ønsket et felleskap med oss som brudgom og brud, som en kjærlig far til sine barn. Ikke indirekte gjennom en tornebusk eller gjemt i en støvsky.

    Så er det vårt valg om vi våger tro at vi kan slippes fri fra noen lenker som Barnabas. Om vi tar imot invitasjon til fellesskap.


  • God påske!

    Vi er i gang igjen etter noen måneders pause og vil publisere nye innlegg fremover igjen. Det første blir en liten påskekommentar. Så kommer et gjesteinnlegg med et litt alternativt forslag til formulering av fadervår før vi setter igang med en større serie rundt kristendommens forståelse av død, dødsrike, himmel og helvete.

    Vi ønsker dere alle en riktig god påske!


  • Gratulerer med dagen!

    Vi er kanskje mest vant til å hilse hverandre med god jul i disse dager. Men det er jo en bursdag vi feirer. Og til og med en så spesiell bursdag at det er bursdagsbarnet som over en milliard mennesker tror har gitt gjestene den største gaven.  De tror at julen feires for å glede oss over at Gud lot seg bli til et menneske for å sikre fellesskap med hver enkelt.

    Vi vet det er mange som savner fellesskap. Enten det er et ubestemmelig savn etter noe, en Gud som synes fraværende og taus eller folk som er ekstra ensomme i disse tider. Vi trenger være ekstra oppmerksomme på hverandre. Vi håper dere alle får en god juletid og vil komme sterkere tilbake etter en laber høst med nye artikler blant annet om kristendommens syn på liv, død, oppstandelse, med mer. God jul og et velsignet nytt år!


  • Vi endrer litt publiseringsrytme et par måneder

    Som dere så forrige uke har vi nå en liten endring med tanke på at vi siste halvår har hatt en tredelt struktur med første uke publisering av nytt innlegg, neste uke har vi podkast av samme innlegg og tredje uka en astronomipodkast. For et par måneder vil vi bare legge ut podkaster. Det er rett og slett fordi det er såpass mange skriftlige artikler vi ønsker få ut på podkast også. Men vi har mye upublisert tekst om både religionshistorie, kosmologi, kortere artikler rundt tro og tvil med mer så rundt juletider vil det komme nye tekster ut også. Astronomipodkasten vil for øvrig også nå bli en månedlig podkast fremover.


  • Oppdateringer på nettsiden

    Som dere ser har vi satt i gang en podkast om astronomi. Om en ukes tid vil vi også sette i gang en hovedpodkast hvor vi legger ut artikler og stoff fra Tro og tvil. I første omgang bilr det en del av de kortere artiklene fra kategorien korte tanker om tro og tvil. Så vil vi komme til de andre temaene etter hvert.

    I forbindelse med dette så vi at en del tekster måtte oppdateres i den kategorien. De eldste tekstene er fra år 2000 og trengte litt trimming. Vi har derfor fjernet alle artikler fra den kategorien. Grafisk har en del også blitt rot ved overgangen til WordPress så vi rydder litt i det samtidig. Artiklene blir lagt ut på nytt fortløpende, samtidig som det kommer en ny podkastepisode om dem. Vi får da også med historikken med tidligere spørsmål og replikker.


  • En stjerne dør – hvite og sorte dverger, røde kjemper og superkjemper

    En stjerne tilbringer 90% av livet i hovedserien hvor den er stabil og har en normal fusjonsprosess av hydrogen til helium. Hvor lenge en stjerne «lever» avhenger av dens størrelse. De minste stjernene kalles røde dverger og har ca halvparten av solas masse. Disse har en svært lang levetid som kan vare 1 – 12 trillioner år. Derfor har enda ingen røde dverger rukket å slukne. Store giganter kan leve i «bare» 10 millioner år, mens vår egen sol er på midten med 10 milliarder år. Forskjellene her går på hvor mye av massen som stjernen bruker i fusjonsprosessen, samt hvor mye som forbrennes på en gang. Hos en middels stor stjerne som solen vil bare en del av gassen forbrennes i kjernefusjon. Den indre energien presser ikke kjernemassen helt ut til overflaten og det er bare strålingsenergi som trenger helt ut. De mindre stjernene har både mye mindre forbruk på en gang samt at de røde dvergene får brent all hydrogenet med at hele stjernemassen blandes med seg selv.

    Etter hovedserien går stjernene gjennom en mellomfase hvor de eser ut som kjemper. Stjerner på opp til 6 solmasser blir de hva vi kaller røde kjemper, og de enda større stjernene blir til superkjemper. Deretter vil de røde kjempene etter en avskalling gå over til å bli hvite dverger. De er egentlig ikke stjerner stjerner lenger da fordi de ikke lenger har en fusjonsprosess, men er stjernerester som nøytronstjerner og sorte hull. De hvite dvergene vil gradvis avkjøles over svært lang tid og ende opp som en såkalt sort dverg. Superkjempene derimot har en mer voldsom avslutning på livet. De ender opp med en supernovaeksplosjon. Hvor mye solmasse som er igjen etter supernovaeksplosjonen vil avgjøre om de ender opp som nøytronstjerner eller sorte hull.

    Continue reading  Post ID 1212


  • Hva betyr egentlig den treenige Gud for oss?

    Ganske mange tenker litt hva så i forhold til teologien rundt den treenige Gud. Så hvorfor bråke med dette og gjøre alt så vanskelig? Svaret til kirken er egentlig ganske enkelt på hvorfor: Fordi som vi har sett er den utkrystallisert som et konsentrert begrep rundt Bibelens samlede vitnesbyrd om Gud. Og kirken regner Bibelen som autoritativ om Guds vesen. Vi snakker ikke bare om perifere avsnitt heller i Bibelen, men nøkkelhistorien om Jesu liv som skildrer et samspill som vi har sett på tidligere.

    Men «hva så» fortjener noen flere betraktninger. Ok, så er Gud treenig. Hva er forskjellen for meg eller troen om han er treenig eller ei? Flere aspekt med den kristne tro kommer først «på rett plass» med en treenig Gud. Forsoningen med Gud slik vi for eksempel ser i 2. Kor 5, 19 er en av dem: «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.» Gud Faderen tok selv initiativ for å bygge bro over den avgrunn som er mellom oss og Ham. Jonas Qvarsebo kommenterte i noen ukesbrev 2002 at det ofte i en forenklet forkynnelse bygges en mur mellom Jesus og Faderen, hvor Faderen er vred og hellig og egentlig umulig å gjøre fornøyd. Derfor måtte nærmest Jesus gripe inn med å dø for å blidgjøre Gud Faderen. Vi sitter da ikke igjen med bildet av faren til den bortkomne sønn som Jesus lærte oss, men et bilde av den sinte Gud som må ha betaling. Det høres ut som Gud Faderen er en passiv mottaker av Jesus sitt offer. Men sannheten er at forsoningen er Guds handling mot oss. Gud er ikke vår fiende som trenger blod for å blidgjøres. Det er vi som er Guds fiende, som trenger at Gud dør for oss. Dette og med det også Guds kjærlighet kan tåkelegges med forenklinger ift Gud Fader som dommer og Jesus som forsoner. Gud Faderen lider også på korset for oss og ikke «bare» Jesus! Det er ikke bare Jesus som skilles fra Faderen, men Faderen også fra Sønnen. Hele guddomens fylde lider for å få fellesskap med oss.

    Continue reading  Post ID 1212